Oktober 2025, Del 2

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd - søkeveiledning

Du kan søke om distriktstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker hvis du har solgt 

• frukt, bær og veksthusgrønnsaker (inkl. salat på friland) 
• produkter som er laget av frukt, bær og veksthusgrønnsaker 
• matpotet i Nord-Norge 
• produkter som er laget av matpotet som foretaket har produsert i Nord-Norge 

Du kan søke om pristilskudd for økologisk grøntproduksjon hvis du har solgt

• økologisk produserte frukt, bær, grønnsaker og poteter
• produkter som er laget av økologisk produserte frukt, bær, grønnsaker og poteter  

I søknadsskjemaet fører du opp antall kilo råvare du har solgt i søknadsåret. Dette gjelder uavhengig av om du har solgt råvare eller om du har solgt bearbeidet vare. Har du solgt bearbeidet vare, må du regne ut hvor mye råvare som har inngått i de bearbeidede varene du har solgt, fordi det kun er råvaren som gir grunnlag for tilskudd (se eksempel). Det gis kun tilskudd for varene første gang de omsettes. 

Du skal ikke føre opp kassabel vare, det vil si vare som er av en så dårlig kvalitet at den ikke kan benyttes til konsum eller i videreforedling. Dette gjelder uavhengig av om varen er solgt eller ikke. 

For å være berettiget tilskudd, må du ha disponert arealet produksjonen har foregått på i den perioden varene ble produsert. I noen tilfeller kan det være at du ikke lenger disponerer arealet der produksjonen skjedde. For å få registrert omsatt mengde frukt, bær, grønt og poteter i søknaden i slike tilfeller, oppgir du landbrukseiendommen(e) du produserte varene på i seksjonen «Areal – eiendommer», men legger inn at du nå disponerer 0 dekar på eiendommen(e). 

Årsaker til at du ikke lenger disponerer areal kan for eksempel være at du 

• har omsatt varer som ikke er produsert i årets vekstsesong, og ikke lenger disponerer eiendommen 
• har hatt et brukerskifte 
• kun har produsert grønnsaker i veksthus, og ikke disponerer annet jordbruksareal 

Hvis du har hatt produksjon av samme vekst på arealer i ulike soner, skal du føre opp hele mengden i den sonen hvor du hadde størstedelen av ditt tilskuddsberettigede areal. Du skal ikke føre opp leveranser av samme produksjon i ulike soner.

Se kommentarer til § 5 Tilskudd til grønt- og potetproduksjon for mer informasjon om regelverket.

Etterregistrering 

Hvis du selger frukt, bær, grønnsaker eller potet etter 15. oktober, kan du etterregistrere varene i tidligere innlevert søknad innen 10. januar året etter. 

Forklaring på koder i søknaden

Frukt (unntatt epler og pærer til press) 

Oppgi i hele tall mengden frukt som foretaket har solgt i perioden 1. januar til 31. desember i søknadsåret. Det gis kun tilskudd for førstegangsomsetning av varer, og varen må omsettes som menneskeføde. Det gis ikke tilskudd for kassabel vare. 

Kode	Type vekst	Ytterligere beskrivelse
001	Epler	Antall kg. Epler til press skal ikke føres opp i denne koden.
002	Pærer	Antall kg. Pærer til press skal ikke føres opp i denne koden.
003	Plommer	Antall kg
004	Moreller	Antall kg
005	Kirsebær	Antall kg

Epler og pærer til press 

Oppgi i hele tall, mengden frukt som foretaket har solgt i perioden 1. januar til 31. desember i søknadsåret. Det gis kun tilskudd for førstegangsomsetning av varer, og varen må omsettes som menneskeføde. Det gis ikke tilskudd for kassabel vare. 

Kode	Type vekst	Ytterligere beskrivelse
006	Epler og pærer til press

Bær 

Oppgi i hele tall, mengden bær som foretaket har solgt i perioden 1. januar til 31. desember i søknadsåret. Det gis kun tilskudd for førstegangsomsetning av varer, og varen må omsettes som menneskeføde. Det gis ikke tilskudd for kassabel vare. 

Har foretaket salg av industribær, altså bær som nyttes til bearbeiding, skal man føre opp antall kg i kode 022 Industribær i tillegg til å føre det opp i koden for den bærtypen foretaket har solgt. Eksempel: Foretaket har solgt 90 000 kg jordbær hvorav 70 000 kg nyttes til bearbeiding og 20 000 kg til konsum. Foretaket skal da føre opp 90 000 kg i kode 011 Jordbær og 70 000 kg i kode 022 Industribær.

Kode	Type vekst	Ytterligere beskrivelse
011	Jordbær	Antall kg jordbær, til konsum og bearbeiding
012	Bringebær	Antall kg bringebær, til konsum og bearbeiding
013	Solbær	Antall kg solbær, til konsum og bearbeiding
014	Rips	Antall kg rips, til konsum og bearbeiding
016	Hageblåbær	Antall kg hageblåbær, til konsum og bearbeiding
021	Stikkelsbær	Antall kg stikkelsbær, til konsum og bearbeiding
022	Industribær: Av det totale antall kg ført opp i kodene over (kode 011-021), oppgi hvor stor mengde (kg) av disse som er industribær	Antall kg bær som nyttes til bearbeiding. Det kvantum som føres her, skal også oppgis i minst en av de andre bærkodene (011-021), spesifisert ut fra bærtype. Eksempel: Foretaket har solgt 90 000 kg jordbær hvorav 70 000 kg nyttes til bearbeiding og 20 000 kg til konsum. Foretaket skal da føre opp 90 000 kg i kode 011 Jordbær og 70 000 kg i kode 022 Industribær.

Veksthusgrønnsaker (inkl. salat på friland) 

Oppgi i hele tall, mengden veksthusgrønnsaker og salat på friland som foretaket har solgt i perioden 1. januar til 31. desember i søknadsåret. Det gis kun tilskudd for førstegangsomsetning av varer, og varen må omsettes som menneskeføde. Det gis ikke tilskudd for kassabel vare. 

Kode	Type vekst	Ytterligere beskrivelse
031	Tomat	Antall kg
032	Slangeagurk	Antall kg
033	Salat (også friland)	Antall stk. salater av arten Lactuca sativa (for eksempel isbergsalat, hodesalat, romano, hjertesalat, batavia, lollo, ekeblad, crispi, rapid, salanova).  Du skal ikke føre opp «salater» av andre arter (som for eksempel frisée, eskaroll, ruccola og kinakål).

Matpotet og grønnsaker i Nord-Norge 

Kode	Type vekst	Ytterligere beskrivelse
060	Poteter	Antall kg matpotet produsert i Nordland og Troms og Finnmark
061	Grønnsaker, ekskl. salat på friland	Antall kg grønnsaker dyrket på friland ekskl. salat, produsert i Nordland og Troms og Finnmark

Økologisk frukt, bær, grønnsaker og potet

Oppgi i hele tall, mengden økologisk produsert frukt, bær, grønnsaker og potet som foretaket har solgt i perioden 1. januar til 31. desember i søknadsåret. Det gis kun tilskudd for førstegangsomsetning av varer, og varen må omsettes som menneskeføde. Det gis ikke tilskudd for kassabel vare.

Kode	Type vekst	Ytterligere beskrivelse
885	Økologisk frukt	Antall kg økologisk produserte epler, pærer, plommer, kirsebær og moreller, til konsum eller bearbeiding. Den produserte mengden økologisk frukt skal føres opp både i de generelle kodene for frukt (kode 001–006) og i koden for økologisk frukt (kode 885).
886	Økologiske bær	Antall kg økologisk produserte jordbær, bringebær, solbær, rips, stikkelsbær og hageblåbær, til konsum eller bearbeiding. Den produserte mengden økologiske bær skal føres opp både i de generelle kodene for bær (kode 011–022) og i koden for økologiske bær (kode 886).
887	Økologisk salat	Antall stk økologisk produsert salat av arten Lactuca sativa (for eksempel isbergsalat, hodesalat, romano, hjertesalat, batavia, lollo, ekeblad, crispi, rapid, salanova). Du skal ikke føre opp «salater» av andre arter (som for eksempel frisée, eskaroll, ruccola og kinakål). Den produserte mengden økologisk salat skal føres opp både i den generelle koden for salat (kode 033) og i koden for økologisk salat (kode 887).
888	Økologiske urter	Antall potter økologisk produserte urter.
889	Økologiske grønnsaker (eksklusive salat og urter)	Antall kg økologisk produserte grønnsaker. Salat og urter skal ikke føres opp i denne koden, men i kode 887 eller 888. Økologisk produsert tomat eller agurk produsert i veksthus skal føres opp både i de generelle kodene for veksthustomat (kode 031) eller veksthusagurk (032) og i koden for økologiske grønnsaker (kode 889). Produsert mengde av andre typer grønnsaker enn de som kan føres i kodene 031-032 føres kun i koden for økologiske grønnsaker (889).
890	Økologiske poteter	Antall kg økologisk produserte poteter, til konsum eller bearbeiding. Inkluderer ikke avrenspotet. Økologisk matpotet produsert i Nord-Norge skal føres opp både i den generelle koden for matpotet produsert i Nord-Norge (kode 060) og i koden for økologiske poteter (kode 890). Økologisk potet produsert andre steder i landet føres kun i koden for økologisk potet (kode 890).

Produksjonen må være i samsvar med økologiforskriften

Den økologiske frukten, bærene, grønnsakene og potetene må være produsert i samsvar med økologiforskriften. Det er resultatet av Debios revisjon samme år som er avgjørende for om produksjonen oppfyller vilkårene for økologisk produksjon.

Hvis en eller flere produksjoner du har ført opp som økologiske ikke blir godkjent av Debio, må du melde fra til kommunen så snart som mulig.

Du kan lese mer om vilkåret i kommentarer til § 5 Tilskudd til grønt- og potetproduksjon.

Omregningsfaktorer

Agurk 

I søknaden skal du oppgi antall kg slangeagurk du har solgt. I tabellen under finner du omregningsfaktorer for å regne om fra ulike enheter til kg.

	Enhet	Kg per enhet
Slangeagurk	1 stk.	0,360 kg
Slangeagurk	1 kasse	5 kg

Salat 

I søknaden skal du oppgi antall stykk salat du har solgt. Har du fått oppgjøret i kilo, i stedet for i stykk, skal du bruke tabellen under for å finne antall salater du kan føre opp i søknaden og søke tilskudd for. 

	Stk. per kg	Eksempel
Isbergsalat	2 stk.	1 000 kg = 1 000*2 = 2 000 stk
Hodesalat	7,69 stk.	1 000 kg = 1 000*7,69 = 7 690 stk
Romano	2,86 stk.	1 000 kg = 1 000*2,86 = 2 860 stk
Lollo, batavia, ekeblad	5 stk.	1 000 kg = 1 000*5 = 5 000 stk
Crispi, hjertesalat, salanova	6,67 stk.	1 000 kg = 1 000*6,67 = 6 670 stk
Rapidsalat	9,09 stk.	1 000 kg = 1 000*9,09 = 9 090 stk
Annen salat av arten Lactuca sativa	7,69 stk.	1 000 kg = 1 000*7,69 = 7 690 stk

Får du oppgjør i antall pakninger, skal du føre opp antall salater i pakningen. 

Eksempel: Ved salg av pakninger med 2 stykk salater i hver pakke, ganger du antall pakninger med 2 for å finne antall salater.

Krav til salgsbilaget

Hvis du selger råvare (frukt, bær, grønt eller potet som ikke er bearbeidet), må du sørge for at salgsbilagene viser antall kilo vare som er solgt. Har du solgt slangeagurk eller salat, kan du velge å ha et salgsbilag som viser antall stykk du har solgt i stedet for antall kilo. For slangeagurk kan du også velge å ha salgsbilag som viser antall kasser (5 kilo) du har solgt. 

Hvis du selger bearbeidet vare, må du sørge for at salgsbilagene viser mengden ferdigvare som er solgt. I salgsbilaget skal du benytte samme mengdeenhet som er brukt i resepten eller produksjonsloggen. Det vil si at hvis resepten/produksjonsloggen angir at du har presset 1 000 kilo epler for å lage 600 liter eplejuice, så skal salgsbilaget vise antall liter eplejuice du har solgt. 

Har du bearbeidet frukt, bær, grønt eller potet til en annen vare (for eksempel juice, syltetøy eller potetgull), må du ha en resept eller en produksjonslogg som viser antall kilo råvare du har brukt for å lage den bearbeidede varen: 

• En produksjonslogg viser antall kilo råvare som ble brukt for å framstille ferdigvaren, og hvor mye ferdigvare råvarene ga. Produksjonsloggen lages etter at ferdigvaren er framstilt, når man vet hvor mye ferdigvare man fikk ut av råvaren. Den er derfor mest aktuell for deg som ikke vet på forhånd hvor mye ferdigvare du vil få ut av råvarene. For eksempel kan produksjonsloggen vise at 1 000 kilo pressede epler ga 600 liter eplejuice. 
• En resept er en oppskrift som viser antall kg råvare man skal bruke for å lage en gitt mengde ferdigvare. Resepten er utgangspunktet for å lage ferdigvaren, og er mest aktuell for deg som produserer ferdigvare i henhold til en fast oppskrift. For eksempel kan resepten vise antall kg jordbær man må bruke for å lage 500 kilo syltetøy. 

Har du bearbeidet frukt/bær av samme slaget, og har flere enn én produksjonslogg for samme produkt, kan du bruke det gjennomsnittlige forholdstallet for å beregne hvor mye frukt/bær du kan føre opp i søknaden om produksjonstilskudd. 

Eksempel – solgt bearbeidet vare 

Et foretak har bearbeidet 10 000 kg epler ved å presse eplejuice. I produksjonsloggen framgår det at 10 000 kg epler ga 6 000 liter eplejuice. Foretaket har solgt 5 800 liter juice i løpet av søknadsåret. 

For å finne antall kg foretaket kan føre opp i søknad om produksjonstilskudd, må man først finne forholdstallet mellom antall kg epler og antall liter juice. Dette gjøres ved å dele antall kg innsatsvare på antall liter ferdigprodukt: 

10 000 kg / 6 000 liter = 1,67 kg epler per liter juice 

Deretter må man finne ut hvor mange kg epler som har blitt solgt som juice ved å gange antall liter solgt juice på forholdstallet: 

5 800 liter x 1,67 = 9 686 kg epler 

Foretaket kan føre opp 9 686 kg epler i søknaden. 

Eksempel – flere enn én produksjonslogg for samme produkt

Eksempel på gjennomsnittlig forholdstall for foretak som har flere enn én produksjonslogg for samme produkt:

Et foretak som har solgt 8 000 liter eplejuice har presset epler til eplejuice 3 ganger i løpet av vekstsesongen. Foretaket har derfor 3 produksjonslogger som viser mengden epler som ble presset, og hvor mye juice eplene ga: 

Måned	Antall kg epler	Antall liter juice
Oktober	10 000	6 000
November	5 000	3 500
Desember	1 000	650

Ettersom foretaket har brukt samme fruktslag og laget det samme produktet hver gang, kan foretaket bruke det gjennomsnittlige forholdstallet for de tre produksjonsloggene for å finne ut hva som kan føres i søknadsskjemaet. Først må foretaket finne ut totalt antall kg epler som er brukt til å lage juice: 

10 000 + 5 000 + 1 000 = 16 000 kr epler 

Deretter må foretaket finne ut hvor mye juice det har presset: 

6 000 + 3 500 + 650 = 10 150 liter juice 

Så kan foretaket finne det gjennomsnittlige forholdstallet ved å dele antall kg epler på antall liter juice: 

16 000 kg / 10 150 liter  = 1,58 kg epler pr liter juice 

Til slutt finner man ut hvor mange kg epler som er blitt solgt ved å gange antall liter solgt juice med forholdstallet: 

8 000 liter x 1,58 = 12 640 kg. 

Foretaket kan føre opp 12 640 kg epler i søknaden om produksjonstilskudd. 

Minste- og maksimalkvantum for tilskudd 

For å motta tilskudd må du ha solgt et minstekvantum av varer. Søker du om mindre enn disse mengdene, vil du ikke motta tilskudd for dette. I tabellen under framgår disse minstegrensene. 

Produkt	Minstekvantum
Samlet for frukt og pressfrukt (kode 001-006)	2 000 kg
Bær, samlet til både komsum og bearbeiding (kode 011-021)	1 000 kg
Samlet for tomat og agurk (kode 031 og 032)	2 000 kg
Salat (kode 033)	5 000 stk.

Følgende minstegrenser gjelder for økologisk frukt, bær, grønnsaker og potet:

Produkt	Minstekvantum
Økologisk frukt (kode 885)	2 000 kg
Økologiske bær (kode 886)	1 000 kg
Økologisk salat (887)	5 000 stk.
Økologiske urter (kode 888)	3 000 potter
Økologiske grønnsaker (ekskl. salat og urter) (kode 889)	2 000 kg
Økologiske poteter (kode 890)	6 000 kg

For enkelte produksjoner er det et maksimalkvantum for hvor mye du kan motta tilskudd for. Søker du om mer enn disse mengdene, vil du ikke motta tilskudd for de mengdene som overstiger maksimalkvantumet. Disse grensene framgår i tabellen under. 

Produkt	Maksimalkvantum
Tomat (kode 031)	103 400 kg
Slangeagurk (kode 032)	151 800 kg
Salat (kode 033)	220 000 stk.

Det er ikke noe maksimalkvantum for det økologiske pristilskuddet for frukt, bær, grønnsaker og potet.  Eksempel: Et foretak har produsert 300 000 stk økologisk salat. Dette skal føres både i kode 033 (salat) og kode 887 (økologisk salat). Det vanlige distriktstilskuddet for salat (kode 033) gis da for 220 000 stk salat, mens det økologiske pristilskuddet for salat gis for hele mengden (300 000 stk).