Formål
Tilskot til veterinærdekning blir løyvd over kap. 1142 post 60 i Prop. 1 S Landbruks- og matdepartementet, og blir gitt som øyremerkte tilskot til kommunane. Ifølgje Prop. 1 S er formålet med tilskotet å bidra til tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell. Løyvinga må sjåast i samanheng med plikta kommunane har etter dyrehelsepersonelloven § 3a til å sørgje for tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell, inkludert tenester til kjæledyr og hest, og organisere ei klinisk veterinærvakt utanom ordinær arbeidstid. I forarbeida til lova er det lagt vekt på at kommunane sjølv må vurdere korleis dei skal vareta sine plikter, under dette kva som er tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell og kva som kan ventast av vakttenesta.
Føringar for stimuleringstilskotsordninga går fram av Prop. 1 S og tildelingsbrev frå Landbruks- og matdepartementet til Landbruksdirektoratet. Tildelingsbrevet gir nærare føringar for korleis måla med ordninga skal nåast. Landbruks- og matdepartementet har gitt direktoratet ansvar for å utarbeida nærare retningslinjer for korleis midlane skal fordelast mellom søkjarane, og kva tilskotet skal brukast til. Departementet fordeler tilskotet til statsforvaltaren, jf. tildelingsbrevet til statsforvaltaren.
Stimuleringstilskotet skal bidra til å finansiere tiltak som sikrar tilgang til tilfredsstillande veterinærtenester i næringssvake kommunar på dagtid, det vil seie innanfor ordinær arbeidstid. Dette gjeld kommunar der behovet for veterinærtenester er for lågt til at ein berekraftig veterinærpraksis kan etablerast. Stimuleringstilskot til kommunar skal bidra til tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell til produksjonsdyr, kjæledyr og hest på dagtid.
Ein mindre del av stimuleringsmidlane kan brukast på Svalbard for å bidra til å finansiere tiltak som sikrar tilfredsstillande tilgang til veterinærtenester der til alle tider på døgnet, året rundt, sidan Svalbard ikkje er omfatta av dyrehelsepersonellova. Tilskotet er likevel ikkje meint å skulle bidra til å etablera ei vaktteneste på Svalbard.
Tildelt ramme
Storleiken på tilskotet blir fastsett kvart år av Stortinget gjennom behandlinga av Prop. 1 S Landbruks- og matdepartementet. Fordelinga av midlane til statsforvaltaren blir gitt i årlege tildelingsbrev frå Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Kva stimuleringstilskotet kan brukast til
Stimuleringstilskot løyvast over statsbudsjettet for eitt år om gongen. Det betyr at midlane berre kan brukast i det budsjettåret dei er løyvde for, og ikkje kan overførast til det etterfølgjande året.
Kriteria for tildeling av tilskotet blir fastsette årleg av Stortinget gjennom behandlinga av Prop. 1 S frå Landbruks- og matdepartementet. Landbruksdirektoratet utarbeider nærare retningslinjer i tråd med kriteria, slik at ordninga bidreg best mogleg til måla med ordninga.
Stimuleringstilskot til kommunar
Midlene skal prioriteres til kommuner som har utfordringer med å sikre stabil tilgang på veterinærtjenester, og som arbeider aktivt for å etablere gode, lokale løsninger. Nedenfor er det gitt en oversikt over de viktigste kriteriene for prioritering av søknader:
- Dårleg næringsgrunnlag for veterinærar.
- Lågt dyretal og krevjande infrastruktur.
- At det er vanskeleg å rekruttere og behalde veterinærar.
- At stimuleringstiltaket på formålstenleg vis kan bidra til å sikre tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell.
Dei mest aktuelle stimuleringstiltaka det kan tildelast tilskot til er etableringsstøtte, driftsstøtte, og dessutan å oppretta kommunale veterinærstillingar. Også andre stimuleringstiltak kan vere aktuelle.
Stimuleringstilskot kan ikkje nyttast til å finansiere tiltak som blir omfatta av andre tilskotsordningar. Det er til dømes ikkje høve til å nytta tilskotet til vederlag for klinisk veterinærvakt utanom ordinær arbeidstid eller å dekke kostnader ved veterinærreiser.
Kommunar som har utfordringar med å få nok veterinærar til å delta i klinisk veterinærvakt utanom ordinær arbeidstid, kan stille krav om vaktdeltaking for at veterinærane skal kunne få stimuleringstilskot. Ein føresetnad for å kunne stille eit slikt krav er at bruken til kommunane av midlar over ordninga er i tråd med formålet med stimuleringstilskotet, som er å bidra til å sikre tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell på dagtid. Det betyr at veterinærar det blir stilte eit slikt krav til, må bidra til veterinærdekninga på dagtid i tillegg til å delta i vakta.
Stimuleringstilskot til Svalbard
Svalbard er ikkje omfatta av føresegnene i dyrehelsepersonellova § 3a, og det eksisterer derfor ikkje pålegg som sikrar Svalbard tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell. Svalbard kan likevel sidestillast med næringssvake område på fastlandet når det gjeld moglegheitene for å ha tilgang til veterinærtenester. Ved behandling av søknader om stimuleringstilskot til Svalbard vil det vere relevant å leggje vekt på:
- at tiltaket på formålstenleg vis bidreg til å sikre tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell gjennom heile året
- å fordele midlane på fleire søkjarar for å gjere veterinærdekninga mindre sårbar.
Dei mest aktuelle stimuleringstiltaka vil vere etableringsstøtte, driftsstøtte og dessutan å opprette veterinærstillingar der den tilsette også kan bidra til å løyse ulike oppgåver der kompetansen til veterinæren kjem til nytte. Også andre stimuleringstiltak kan vere aktuelle.
Dette bør du førebu
I søknaden skal du beskrive tiltaka du søkjer om støtte til og grunngi søknaden. Me tilrår at du har beskriving og grunngiving klar når du skal fylla ut søknadsskjema, og eventuelle vedlegg du ønskjer å lasta opp i søknaden.
Om du fekk stimuleringstilskot i førre søknadsomgang, skal du rapportere om bruken av midlane i søknadsskjema. Finn fram dokumentasjon som viser kva midlane vart brukte til, og eventuelle vedlegg du ønskjer å lasta opp i søknaden.
Kommunar som går saman om å søkje om stimuleringstilskot, bør i forkant ha avtalt korleis eventuelle midlar skal fordelast mellom dei.