Hvem har ansvar for hva

Motiverte grunneiere som nøkkelaktører i satsingen har hele tiden vært et grunnleggende premiss for Utvalgte kulturlandskap. Det er de som har ansvar for, og utfører, de konkrete tiltakene. Antall grunneiere, drivere og andre lokale aktører (heretter kalt grunneiere) varierer mellom områdene; fra et par til flere hundre. Noen kan bo i området og drive næringsvirksomhet innenfor jordbruk eller andre næringer. Andre kan bo i området uten å være direkte knyttet til landbruket, eller de har fritidsbolig i området. En del eiendommer kan være drevet av andre enn de som eier eller har rettighet til grunnen. Eieren eller rettighetshaveren kan være en privatperson, et foretak, en kommune eller staten.
 

Det er kommunen som prioriterer søknadene, innvilger og utbetaler tilskudd. Det er kommunen som skal prioritere de tiltakene som er best egnet i området innenfor de rammene som fremgår av forskriften. Kommunen skal lage forvaltningsplaner for området hvor de de beskriver verdier i området, utfordringer, og prioritering av tiltak.  

Forvaltningsplanen skal utarbeides i samarbeid med de regionale faglige etatene og berørte grunneiere. 

Kommunen har hovedansvar for å veilede (jf Forvaltningsloven § 11), forberede saker og fatte enkeltvedtak. Forvaltning av midlene skjer i henhold til forskrift, med åpning for lokal tilpasning av tilskuddssatser og prioritering av tiltak. 

Kommunen skal kontrollere tilskuddsordningen, rapportere og levere budsjettinnspill til statsforvalteren. 

Kommunen holder kontakt med grunneiere, lag og foreninger og vurderer spørsmål om tiltak i forhold til kommunale arealplaner, verneplaner og annet. I mange kommuner har deltakelse i ordningen Utvalgte kulturlandskap blitt avgjort gjennom politisk vedtak. Det har videre vært et mål å forankre forvaltningen av områdene i kommuneplanens arealdel gjennom regulering til hensynssone e.l. Kommunen har generelt en viktig rolle gjennom sitt arbeid med blant annet kommunale arealplaner, næringsutvikling og tilrettelegging for friluftsliv i form av stier og løyper. 

Det kommunale landbrukskontoret har ofte en sentral faglig rolle innen jordbruksspørsmål. Kommunene har generelt mer begrensete faglige ressurser innen natur- og kulturmiljøforvaltning, selv om dette kan variere noe.

Kommunen har ansvar for at det med forankring i forvaltningsplan etableres planer for besøksforvaltning, tilrettelegging og formidling der aktuelt med slike tiltak. Kommunen har ansvar for at informasjons- og formidlingsmateriale som lages for området følger felles profil til Utvalgte kulturlandskap.

Midlene skal ses i sammenheng med andre midler fra landbruks- og miljøforvaltningen. Kommunen behandler og avgjør søknader om tilskudd i Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), som ofte sees i sammenheng med midlene fra Utvalgte kulturlandskap. 

Kulturlandskapstiltak blir ofte gjennomført og i samarbeid med og med samfinansiering fra natur- og kulturminnemyndighetene, stiftelser, fond mm. Andre ressurser og nettsider som kan være nyttige for å ivareta kulturlandskap, kulturminner, kulturmiljøer og naturmangfold.

Statsforvalterens landbruksforvaltning er koordinator på regionalt nivå og samarbeider tett med statsforvalterens miljøavdeling og kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen og Sametinget. 

Regional landbruks- , natur og kulturmiljøforvaltning skal veilede kommunene og de har en viktig rolle i å bidra til tverrfaglig kompetanse og koordinering på tvers av kommunene i fylket. Statsforvalteren har styringsdialog med kommunene. 

Regional forvaltning er et viktig bindeledd mellom Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren og kommunene. Regionalt nivå koordinere budsjettinnspill og rapportering til direktoratene. 

Statsforvalteren er klageinstans og skal føre kontroll med tilskuddsordningen.

Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Landbruksdirektoratet (direktoratene) er sekretariatet for den nasjonale satsingen, og Landbruksdirektoratet har koordineringsansvaret. Direktoratene har ukentlige arbeidsmøter og bistår og veileder hovedsakelig Landbruks- og matdepartementet og Klima og miljødepartementet og regional forvaltning. 

Direktoratene får oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Klima og miljødepartementet. 

Her er noen eksempler på aktiviteter og oppdrag for direktoratene.

•  Økonomi
  • fordeling av midler, tilrettelegging og oppfølging av arbeidet i fylkene
  • årsregnskap
• Regelverk
  • veiledning om ordningen og regelverksavklaringer til fylker, kommuner og søkere av tilskudd
  • klagesaksbehandling 
• Digitalisering
  • drift og videreutvikling av digitalt søknads- og saksbehandlersystem, Agros
• Kommunikasjon
  • drift og viderutvikling av nye nettsider hos Landbruksdirektoratet 
  • informasjon om satsingen på Riksantikvarens nettsider, på Miljøstatus og satsingens Facebook-side
  • drift og utvikling av Riksantikvarens nettside for endringsbilder
  • oppdatering av grafisk profil og skiltmaler
  • redigering av nyhetsbrev om aktiviteter lokalt, regionalt og sentralt og distribusjon til involverte aktører etter leveranser fra kommuner, fylker og direktorater
  • arrangere fagsamlinger for forvaltningen
  • arrangerer nettverkssamlinger for grunneiere og driver og forvaltningen på alle nivå
• Rapportering og utredninger
  • leveranse av oppdrag fra LMD og KLD 
  • bidrag som kunnskapsleverandører om satsingen i ulike rapporter, utredninger og stortingsmeldinger
  • årlige rapporteringer om satsingen i direktoratenes årsrapporter, LUFrapport, SSB-rapport, innspill til jordbruksoppgjøret m.m.
• Refotografering
  • oppfølging av oppdrag til NIBIO ved Oskar Puschmann om refotografering  områdene

Landbruksdirektoratet har koordineringsansvaret for økonomi, regelverk, rapportering, digitalt søknads- og saksbehandlersystem og nettsiden om ordningen. Styringsdialog med Statsforvalteren. 

Miljødirektoratet har koordineringsansvaret for de utvalgte områdenes kartavgrensing i Naturbase, felles grafisk profil og skilting. Styringsdialog med Statsforvalteren.

Riksantikvaren har koordineringsansvaret for foto, nettsiden for endringsbilder, nyhetsbrev og Facebooksiden for Utvalgte kulturlandskap.

Områdene i satsingen er svært ulike, både i størrelse, antall grunneiere/drivere, landskapstyper, driftsformer og type drift – fra aktive jordbruksområder til områder som driftes som museumsanlegg. Det har derfor fra starten av vært et spekter av ulike samarbeidsmodeller for å oppnå god lokal tilpasning innenfor forvaltningen av ordningen.
I mange områder er grunneierne organisert i grunneierlag eller har etablert lokale arbeidsgrupper.

For de fleste områdene er det etablert en form for samarbeidsgrupper der kommune, regional forvaltning, representanter for grunneiere, drivere og andre deltar. I mange områder er det praksis med at regional landbruks-, natur- og kultumiljøforvaltning deltar på befaringer sammen med grunneier og drivere for å  gi  faglig veiledning. Disse arenaene er viktig både for å sikre grunneierne/drivernes involvering og eierskap i planlegging, prioritering av tiltak og tilskuddsforvaltning i samarbeid med forvaltningen, og for å ivareta tverrfaglighet gjennom faglig bistand fra regionale etater til kommunene.

Grunneiere og forvaltning på alle nivåer møtes jevnlig (annethvert år) til nasjonale nettverkssamlinger. Flere fylker arrangerer årlige regionale samlinger. Regionalt og nasjonalt forvaltningsnivå samles til årlig fagsamling om aktuelle forvaltningstema hos direktoratene. Forøvrig benyttes ulike kanaler for intern kommunikasjon og erfarings- og informasjonsdeling mellom alle nivåer, blant annet webinarer, nyhetsbrev og Facebook.