Landbruksdirektoratet har, i samarbeid med Skogfrøverket og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), publisert rapporten «Kunnskapsgrunnlag for nye industritreslag i Norge. Skogplanteforedling, frøforsyning og skjøtsel i et klima i endring.»
Klimaendringene øker risikoen i norsk skog
Klimaet forventes å endre seg svært raskt, sett i en historisk sammenheng. Klimaendringer medfører økt risiko knyttet til storm, økt nedbør, tørke og barkbilleangrep. Gran er spesielt utsatt for klimastress, noe som kan svekke motstandskraften.
I Norge står bare to bartreslag – gran og furu – for om lag nitti prosent av industritrevirket. Framover kan det derfor bli behov for å spre risikoen på flere treslag, for å redusere negative effekter av klimaendringer og skadegjørere.
Omfattende kunnskapsgrunnlag fra Norge og utlandet
Rapporten sammenstiller resultater fra flere tiår med norske forsøk med utenlandske treslag, tidligere foredlingsarbeid, historiske data om frøforsyning, dagens frøbeholdning og erfaringer fra skjøtsel og produksjon. Dette er supplert med erfaringsbasert kunnskap fra fagmiljøer i ni andre land mellom ulike geografiske opprinnelser.
– Rapporten er ment som et kunnskapsgrunnlag. Den sammenstiller det vi vet fra norske forsøk og internasjonale erfaringer om hvordan ulike treslag responderer under ulike klimatiske forhold, sier Gro Hylen, som har ledet arbeidet med rapporten i Landbruksdirektoratet.
Stor variasjon mellom treslag og genetisk materiale
Rapporten viser at de omtalte treslagene har stor variasjon i tilpasning til voksested, produksjon, klimatilpasning og respons på skogskjøtsel. Variasjonen gjelder både mellom treslag og mellom ulike geografiske opprinnelser innen samme treslag (provenienser). Erfaringer fra Norge og andre land belyser også sammenhenger mellom genetisk materiale, frøtilgang og skjøtsel i et klima i endring.
Bygger videre på tidligere utredning om framtidig skogbruk
Rapporten bygger videre på utredningen Egnede industritreslag for skogbruket tilpasset et framtidig klima (Landbruksdirektoratet, 2024). Denne vurderte hvilke treslag som kan være faglig og klimamessig egnet for framtidig norsk skogbruk, gitt forventede klimaendringer som kan skape problemer med klimatilpasning for grana.
Den nye rapporten utdyper kunnskapsgrunnlaget. Den legger særlig vekt på genetisk materiale, planteforedling, frøforsyning og skogskjøtsel. Treslagene som omtales er sitkagran, lutzgran, vrifuru, douglasgran, sibirlerk, europalerk, engelmannsgran og edelgran.
Et kunnskapsgrunnlag for videre vurderinger
Rapporten gir ikke anbefalinger om hvilke treslag som bør tas i bruk, eller når. Den drøfter hvilke faglige og praktiske forutsetninger som er relevante dersom spørsmål om bruk av nye industritreslag vurderes videre. Rapporten kan inngå som et kunnskapsgrunnlag for videre analyser og vurderinger.
