Importen av jordbruksvarer utgjorde 11 prosent av den totale importen av varer til Norge i 2025 Det ble samtidig eksportert jordbruksvarer til en verdi av 20,3 mrd. kroner, en økning på 5,7 prosent fra året før.
De internasjonale prisene på viktige jordbruksvarer steg, og internasjonale matvarepriser var ca. tre prosent høyere i 2025 enn i 2024. Kronekursen og norske avlinger påvirker hvor mye jordbruksvarer som importeres og eksporteres, noe som vises i rapporten “Omverdenen til norsk landbruk og matindustri for 2025”.
Økt import
Importen av kjøtt og kjøttvarer økte med 45 prosent som følge av underskudd i det norske markedet. Importen av frukt, grønt og blomster økte også. Utviklingen viser at norsk landbruk og matindustri fortsatt påvirkes av internasjonale priser, kursutvikling, endringer i handelsmønster og politiske rammebetingelser.
Rekordhøy kornproduksjon
Den globale kornproduksjonen ventes å nå sitt høyeste nivå noensinne i 2025–2026. Produksjonen øker mer enn etterspørselen, og lagerbeholdningene vokser for første gang på flere år. Verdensmarkedsprisene på korn har gått noe ned i 2025.
I Norge økte importen av mathvete i 2025, blant annet som følge av lav matkornandel i 2024. Samtidig gikk den samlede kornimporten ned med åtte prosent, noe som i hovedsak skyldes gode kornavlinger i Norge, i både 2024 og 2025.
Mer kjøtt og melk, men fallende priser
Den globale kjøttproduksjonen økte med 1,4 prosent i 2025, noe som hovedsakelig skyldes økt produksjon av kylling. Verdenshandelen med kjøtt fortsatte å vokse.
Verdens melkeproduksjon fortsetter å øke og anslås til 977 millioner tonn i 2025. Om lag ni prosent av melken handles internasjonalt.
Prisene på melk og meieriprodukter var gjennomgående høye i 2025, men falt i andre halvår. Smørprisen ble nesten halvert i løpet av året. Også prisene på ost og melkepulver gikk ned mot slutten av året.
Forskjellen mellom norsk og europeisk melkepris var i 2025 mindre enn på mange år.
Lave priser på poteter i EU
I EU økte potetproduksjonen med nesten sju prosent i 2025. Det har gitt lave priser og store lagerbeholdninger. Importen av poteter til Norge ble likevel halvert sammenlignet med året før, noe som i stor grad kan forklares med innføringen av prosenttoll og høyere norsk lagerbeholdning.
Hvor kommer importen fra?
Den største andelen av importen av jordbruksvarer kommer fra EU-land. Målt i verdi var Nederland det landet i EU Norge importerte mest fra i 2025. Typiske importvarer fra Nederland er kakaosmør, -fett og -olje, mineralvann og tilberedt dyrefôr.
Omtrent en fjerdedel av importen målt i verdi kom fra u-land. Visse varer blir i større grad importert fra u-land enn fra andre land, for eksempel produkter som dyrkes i tropiske strøk, som bananer, nøtter og kaffe. En stor del av importen er også råvarer som brukes i fiskefôr. Av enkeltland er Brasil det u-landet Norge importerer mest fra. Fra Brasil importerer Norge blant annet mye fiskefôr, soyabønner og kaffe. Utenom Brasil kommer mye av u-landsimporten fra Peru, Kina, India og Hviterussland.
Varer fra nulltoll-land, dvs. de minst utviklede landene (MUL) og andre lavinntektsland med en befolkning på under 75 mill. innbyggere, kan importeres tollfritt til Norge. Denne importen utgjør normalt mellom 1 og 2 prosent av den totale importen, og enda mindre dersom importen måles i verdi. Målt i verdi økte importen fra nulltoll-land med 22 prosent i 2025. Størstedelen av importen fra nulltoll-land målt i verdi er snittblomster, fett og oljer av fisk og kaffe.
Her finner du hele rapporten “Omverdenen til norsk landbruk og matindustri for 2025"
Vil du vite mer om hva som har skjedd i det norske markedet i 2025 kan du lese om det i "Landbruksdirektoratet Markedsrapport 2025"
Disse og mange andre interessante temaer tas opp på Landbruksdirektoratets Kunnskapskonferanse torsdag 12. mars. Seminaret er digitalt og gratis. Om du ikke har anledning 12. mars, kan du se opptak i etterkant.
