Landbruksdirektoratets årsrapport 2022

Landbruksdirektoratet skal iverksette landbrukspolitikken og handelspolitikken på landbruksområdet. I 2022 leverte vi tjenester av stor økonomisk betydning med stor bredde til landbruks basert næringsliv, regionale myndigheter og samarbeids partnere. I tillegg produserte vi en rekke utredninger og analyser til Landbruks- og matdepartementet (LMD), som er vår eier og oppdragsdepartement.

Jordbruksoppgjøret i 2022 ble et historisk høyt oppgjør som ble inngått i et ekstraordinært år. Gjennom avtalen på 10,9 milliarder kroner viste regjeringen at norsk matproduksjon, beredskap og matsikkerhet har høy prioritet  Som en følge av oppgjøret gjennomførte direktoratet en ekstrautbetaling på 1,45 milliarder kroner i september 2022.

På grunn av høye kraftpriser ble det etablert en ordning med strømstøtte til jordbruksforetak og veksthus. Direktoratet utviklet en egen tilskuddsordning som baserer seg på forbruks-data fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Vel 1300 jordbruksforetak, 300 veksthus og 70 vanningslag har søkt om tilskudd gjennom ordningen. Tilbakemeldinger viser at ordningen har vært svært viktig og at den har fungert godt. Det er utbetalt om lag 717 millioner kroner i 2022.

Importvernet er sentralt i norsk landbrukspolitikk, blant annet for å sikre omsetningen av norske jordbruksvarer til priser fastsatt i jordbruksavtalen. Målt i norske kroner nådde importprisene for flere sentrale jordbruksråvarer historisk høye nivåer i 2022.

Norsk kornproduksjon nådde et historisk høyt nivå i 2022 med en norskandel i matmelet på 75 prosent. For flere kjøttslag har det vært god etterspørsel og delvis underdekning i det norske markedet. Det ble åpnet for import til nedsatt tollsats for flere kjøttslag. I andre halvår ble det en strammere markedssituasjon på storfe og behov for å legge inn varer på reguleringslager. Det er vår vurdering at administreringen av importvernet har fungert godt i en urolig tid og at det har bidratt til å dempe markeds-forstyrrelsene i det norske markedet .

Skogeierne solgte rekordhøye 11,63 millioner kubikkmeter tømmer til industriformål i 2022. Dette er det høyeste målte avvirkningstallet i norske skoger som noensinne er registrert. Tømmeret hadde en bruttoverdi på 5,8 milliarder kroner for skog-eierne, og gjennomsnittsprisen på 502 kroner per kubikkmeter var ny rekord. Tall viser at skogeierne investerte 513 millioner kroner i skogkultur i 2022. Det ble satt ned 47,5 millioner skogplanter, en økning på 20 prosent fra 2021.

Stortinget vedtok i 2019 et forbud mod hold av pelsdyr som betyr at pelsdyroppdretterne må avvikle innen 1. februar 2025. Direktoratet har i 2022 jobbet mye med få etablert erstatnings-ordningene, noe som har vært krevende og til tider utfordrende.

En omfattende beitekrise rammet igjen reindriften vinteren og våren 2022. Tall viser at 80 prosent av reindriften var berørt. Det omfattet om lag 413 siidaandeler og 150 000 dyr. Direktoratet har et koordinerende ansvar i berskapsarbeidet og det ble opprettet et kriseberedskapsteam for å håndtere situasjonen. Direktoratet la vekt på å nå ut med kommunikasjon til næringen gjennom hyppig oppdatering av nettsider.

Tall fra melding om reindrift for 2022 viser at reintallet har hatt en oppgang på 1601 dyr siden forrige reindriftsår. Det blir viktig å følge opp reintallet framover. Vi må sikre at reintallet er innenfor fastsatt øvre reintall og at det utvikler seg i samsvar med beiteressursene.

Vi har i 2022 startet utviklingen av et nytt fagsystem for reindriften som vi mener vil kunne gi store gevinster både for næring og forvaltning. Gjennom utvikling av digitale systemer kan saksbehandlingen bli mer effektiv og forvaltningen kan tilby næringen raskere og bedre tjenester, noe som er nødvendig for å bedre tilliten mellom reindriftsnæringen og forvaltningen