Praktisk bruk av naturmangfoldloven ved behandling av skogsaker

Bakgrunn og formål

Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven – nml.) trådte i kraft 1. juli 2009. Naturmangfoldloven legger til grunn at naturen skal tas vare på gjennom vern og bærekraftig bruk. Dette innebærer at loven inneholder regler om ulike former for vern av natur, samt alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk av natur. De alminnelige bestemmelsene om bærekraftig bruk i kapittel II sier hvordan dette skal skje i de enkelte beslutningene, og utgjør en felles retningslinje for hvordan naturmangfold skal beskrives og vurderes på tvers av lovverk. Naturmangfoldloven virker altså sammen med sektorregelverket, mens de enkelte beslutningene hjemles i sektorregelverket.

Denne veilederen er en innføring i praktisk bruk av naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper, §§ 8 – 12, i saker etter lov om skogbruk (skogbruksloven) med tilhørende for-skrifter. Veilederen inneholder eksempler, og viser hvordan de miljørettslige prinsippene anvendes i saker etter dette sektorregelverket. Veilederen vil oppdateres når det er hensikts-messig, eksempelvis ved regelverksendringer. Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Land-bruks- og matdepartementet.

Veilederen er først og fremst rettet mot saksbehandlere i kommunen og andre forvaltningsnivå som fatter beslutninger etter skogbruksloven med tilhørende forskrifter.

Klima- og miljødepartementet (KLD) utarbeidet i januar 2012 en generell veileder til natur-mangfoldloven kapittel II. Veilederen er nå under revisjon. Det henvises til denne når det gjelder bakgrunnen for prinsippene. Landbruksdirektoratets veileder går ikke inn på behandling av saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål med tilhørende veileder. Det henvises her til KLDs veileder til forskrift om utsetting av uten-landske treslag til skogbruksformål.