Bedre kunnskap om persistens av klopyralid i norsk jord og planterest

Formålet med prosjektet er å redusere risiko for skade på planteproduksjon og miljø ved økt kunnskap om persistens og nedbrytingshastighet av klopyralid i norsk jord og planterest. Prosjektet vil etablere nedbrytingshastighet (DT50lab) og nedbrytingskinetikk for klopyralid i representative jordtyper for korn- og rapsdyrking med og uten planterest fra tre ulike klimasoner i Norge. Prosjektet undersøker hvorvidt nedbrytingen av klopyralid er langsommere i norsk jord sammenlignet med tilsvarende forsøk i jord fra varmere klima og hvorvidt nedmolding av sprøytet planterest er en effektiv metode for å få brutt ned klopyralid i norske jordtyper. 

Bruken av de godkjente klopyralidmidlene kan om nødvendig tilpasses lokale forhold for å unngå skader på etterfølgende vekster og unngå rester av klopyralid i mat- og fôrplanter, honning og miljø. Målgruppen for prosjektet er produsenter, landbruksrådgivningen, Mattilsynet og nasjonal og regional landbruks- og miljøforvaltning. 

I lab. ved 20 °C er nedbrytingen av klopyralid i jord fra Steinkjer, Apelsvoll og Særheim innenfor spennet på halveringstider som EU har satt som referanseverdier, men er i snitt langsommere enn i jord fra EU. I felt viser predikerte toppjordkonsentrasjoner å være betydelig høyere i prosjektets tre lokaliteter, særskilt i feltet på Steinkjer som hadde et lavt innhold av organisk materiale, enn tilsvarende predikert i en EU-lokalitet. Årsaken er trolig et kjøligere klima i Norge, med langsom/lite nedbryting gjennom vinteren. Den beregningen av predikert toppjordkonsentrasjon av klopyralid som ble utført da klopyralid ble godkjent som aktivt stoff i EU, overestimerer forsvinningshastigheten av klopyralid i forhold til det som var predikert for jord i norsk klima.  
 
Klopyralidrester på halm brytes effektivt ned ved innblanding i jord, viser nedbrytingsforsøk. Klopyralid kan imidlertid ha mer persistens i halmrester og stubb enn det som tidligere er kjent. Prosjektet målte et klopyralidinnhold i tørr halm fra åkeren på 61.2 μg/kg, 98 dager etter sprøyting.  
 
Forbud mot høstpløying gjør det vanskelig å få pløyd halmstubb ned i jorda, og hvis klopyralidrestene ligger i toppjorda om våren kan det føre til skade på sensitive vekster som tomat, erter mm. Hvis det skal dyrkes klopyralidsensitive arter året etter så anbefales det derfor at stubben harves inn i jorda om høsten. Dersom halm fra klopyralidbehandlet åker blir brukt til dyrefôr kan klopyralid opphopes i husdyrgjødsla. Advarsel om bruk av behandlet halm til fôr bør angis på etiketten til klopyralidpreparatene som er tillatt i korn i Norge i dag. 

Les mer om resultatene i NIBIOs rapport 112/2024 

Nyhetssak NIBIO (nov 2024): Nye målinger viser at nedbryting av klopyralid tar lenger tid enn antatt