Prosjektet skal gi en bedre oversikt over pollinatorers eksponering og risiko for plantevernmidler og nedbrytingsprodukter i jordbruksnære landskap med risikovurdering av funnene både på lokalitetsnivå og på bienivå. Prosjektet benytter ny metodikk som er ikke-inngripende og som fanger opp betydelig flere plantevernmidler enn tradisjonelle prøvetakingsmetoder. Nedbrytingsprodukter av plantevernmidlene er også en viktig del av undersøkelsene, ettersom de er oversett i tidligere undersøkelser. Trifluoreddiksyre (TFA) som er et persistent nedbrytningsprodukt av PFAS-plantevernmidler er også inkludert i analysene.
Metodikken er basert på avsetting av pollen, nektar og honning på adsorberende småplater (APIStrip) i bikuber i jordbruksnære områder. Bifolk brukes som modellorganismer fordi de er representative bioindikatorer for pollinatorer generelt i jordbruksområdene. Bikubene plasseres i jordbrukslandskap med omfattende produksjon av frukt, bær og korn/oljevekster. For å måle direkte eksponeringskonsentrasjon analyseres honningbiene for innhold av plantevernmidler og nedbrytingsprodukter. De kjemiske analysene omfatter en stor multimetode for 470 plantevernmidler og nedbrytingsprodukter, og noen spesialmetoder for glyfosat, sure herbicider og TFA. Risikovurderingen baseres på målt eksponeringskonsentrasjon i honningbiene, og med risikoindikatoren APIStrip-Evaluated Toxicity (AET). Funnene sammenlignes med data for blomsterfluer analysert i Handlingsplanprosjektet «Plantevernmidler i kantsoner og eksponering av nytteinsekter», og med resultater fra tilsvarende studier i EU.
