Pattedyrscenarier til bruk ved risikovurdering av plantevernmidler

Forslaget til Pattedyrscenarie-prosjektet i 2020 er en oppfølging av et fugle- og  pattedyrscenarieprosjekt i regi av Mattilsynet, som i perioden 2006-2016 har vært finansiert over  Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler, og fra 2017 over Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler. 

Prosjektet startet i 2006 på bakgrunn av at Mattilsynet ikke hadde tilstrekkelige metoder for å vurdere eksponering og risiko for fugl ved bruk av plantevernmidler under norske forhold. Siden oppstarten i 2006 har prosjekteier vært gjennom en teoretisk tilnærming til problemstillingen (2006), samt elleve sesonger med feltarbeid (fugl i 2007, 2008, 2010, 2011 og 2013, pattedyr i 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017 og 2019) (Aae m.fl. 2017b). 

Mål: 

1. Å forbedre datagrunnlaget for pattedyrenes økologiske aspekter i norske landbrukslandskap slik at Mattilsynet kan gjøre en mer realistisk risikovurdering for pattedyr ved bruk av plantevernmidler. 
2. For å kunne bruke EFSAs guidance dokument (EFSA 2009) og veiledningsdokumentet for fugl og pattedyr i den nordre sonen (Northern Zone Birds & Mammals guidance document 2013) i Mattilsynets risikovurdering av plantevernmidler må vi ha norske standardarter av fugl og pattedyr. 
3. Å observere arter i flere felt per kultur i landbruksområder på Østlandet for å kunne med sikkerhet fastsette standardarter.  

Totalt 110 små pattedyr av gnagere og spissmus ble registrert enten ved bruk av feller eller ved hjelp av viltkameraer. Årets feltarbeid var preget av muesår med småskogmus, mens de andre artene var i et betydelig mindretall. Nytt av året var bruk av flaggermusdetektorer. Det ble gjort over 2000 lydopptak av flaggermus. 

Basert på resultater foreslås småskogmus (Apodemus sylvaticus) som fokal arter for alle tre avlingene. I tillegg markmus (Microtus agrestis), eurasisk vannrotte (Arvicola apmhibius) og spissmus (Sorex araneus) foreslås som fokale arter for trær (pynt/barnehage). 

De andre små pattedyrene som ble fanget eller fotografert i denne studien var klatremus (Myodes glareolus) og brunrotte (Rattus norvegicus). De ble fanget eller fotografert i slike små antall som de ikke kvalifiserte som en fokal art. 

Disse anbefalingene er hovedsakelig basert på feltarbeid i en rekke sesonger. Befolkningstettheten til de fleste små pattedyrarter i Norge kan variere betydelig fra år til år. Av artene som forekommer i undersøkelsesområdet svinger markmus, klatremus og småskogmus generelt mest fra år til år, og for sesongen 2020 var småskogmusa veldig rikelig.