- Hjem
- Prosjektmidler
- Prosjekter og resultater
- Presihøstkorn – Redusert forbruk av ugrasmidler i korn: Skadeterskler for presisjonssprøyting i høstkorn
Presihøstkorn – Redusert forbruk av ugrasmidler i korn: Skadeterskler for presisjonssprøyting i høstkorn
Prosjektfakta
| Prosjektnummer | 209715 | 
| Prosjektleder | Therese With Berge | 
| Prosjekteier | NIBIO | 
| Samarbeidspartnere | NLR Øst, Adigo AS og Dimensions Agri Technologies (DAT) AS | 
| Prosjektperiode | 2020-28.2.2024 | 
| Ordning | Midler til bærekraftig bruk av plantevernmidler (PLV) | 
| Prosjekttype | Utviklingsprosjekt | 
| Midlene er innvilget av | Landbruksdirektoratet | 
| Innvilget | Kr 1 108 550 kroner | 
| Resultatrapport | Avsluttet | 
- 
            
            Ugras er ofte flekkvis fordelt i åkeren. Korn er en konkurransesterk kultur og tåler en god del frøugras før det får negative konsekvenser. Det vil si at det eksisterer skadeterskler som angir hvor i åkeren ugrastiltak er nødvendig. Presisjonssprøyting (automatisk sensor-basert flekksprøyting) er å ta hensyn til den flekkvise utbredelsen av ugraset i åkeren. Presisjonssprøyting vil redusere forbruket av ugrasmiddel betydelig i forhold til vanlig praksis med breisprøyting. På sikt forventes presisjonssprøyting å redusere forbruket av frøugrasmiddel med minst 50 prosent. Presisjonssprøyting forutsetter at det foreligger gyldige skadeterskler for den aktuelle bruken (skadegjører, kultur og årstid). Areal med høsthvete i Norge varierer med år, men synes å øke og har omfattet nær 500 000 dekar enkelte år. Prosjektet har to delmål: - Etablere gyldige kamera-baserte skadeterskler for presisjonssprøyting av frøugras i høstkorn om våren
- Formidle erfaringer med presisjonssprøyting av frøugras i korn til dyrkere, entreprenører som sprøyter på oppdrag for andre, kornveiledere og andre interessenter
 Forventet resultat er: - Gyldige skadeterskler for frøugras i høstkorn som vil muliggjøre presisjonssprøyting (automatisk flekksprøyting) av ugrasmiddel om våren i høstkorn
- Populærvitenskapelig skriftlig og muntlig informasjon om erfaringer med presisjonssprøyting av frøugras i korn
 Flere samarbeidspartnere 
 Norsk Landbruksrådgiving Øst vil registrere ugraset manuelt, benytte forsøkstresker i feltforsøkene og fremskaffe kvantitative og kvalitative avlingsdata, samt formidle resultater. Korndyrkere som allerede har, eller som kan tenke seg å teste ut presisjonssprøytingsutstyr, vil bli brukt som feltverter.Adigo AS vil i nært samarbeid med korndyrkere gjennomføre ugrassprøytinga i feltforsøkene. For å sikre en god gjennomføring av prosjektet, vil firmaet Dimensions Agri Technologies (DAT) AS som eier kamera og programvare for bildeanalyse, konsulteres underveis i prosjektet. 
- 
            
            Ugras opptrer vanligvis flekkvis. Ugrasmiddelforbruk vil reduseres med presisjonssprøyting av flekkene (PS). PS mot frøugras i høsthvete krever gyldige kamera-baserte skadeterskler. Fire forsøksfelt i mathvete (Akershus) og to i fôrhvete (Østfold) ble utført i 2022-2024 for å validere skadeterskler for vårsprøyting. Tilgjengelig PS-teknologi beregner andel ugras og korn i bilder tatt av kamera påmontert åkersprøyta (f.eks. ett kamera per seksjon). Andel ugras og korn per bilde kombineres i en indikator for ugrasmengde (min-maks.verdi = 0-1). Over (under) valgt terskelverdi for indikatoren slår åkersprøyte-seksjoner seg på (av). PS ble sammenlignet med ordinær breisprøyting (BS). Preparat og doser var identiske for BS og PS per felt. Gjennomsnittlig avling ble høyere etter PS enn BS i to felt, ellers lik avling. Alle fire testa terskelverdier anses gyldige basert på avlingsmengde, hektolitervekt, avrensprosent, falltall og kornets vannprosent ved tresking. Resultatene for protein varierte. I halvparten av feltene var gjennomsnittlig proteinmengde lik for sprøytemetodene. I ett felt var proteininnholdet høyere etter PS enn BS, i de to resterende motsatt. PS medførte større ugresstetthet enn BS i fire felt. I de to resterende var ugresstettheten etter PS og BS lik. I disse to ble hhv. relativt liberal (0.042) og restriktiv (0.027) terskelverdi brukt. Basert på resultatene i studien er generell anbefaling relativt restriktive terskelverdier ettersom de to testa indikatorene var relativt "grove" (basert på dekningsgrad av hhv. alle og tofrøblada ugras). Med den mest restriktive terskelverdien (0.027) ville PS redusert sprøytet areal med 30-86 % per felt. Resultater er formidlet på «KORN 2025» og i NIBIO BOK «Jord- og plantekultur 2025. Les mer om resultatene fra prosjektet her: 
 Norske DAT møter Goliat i teknologikonkurranse (NIBIO oktober 2023)