Transport av plantevernmidler i vegetasjonssoner med makroporestruktur

Effekten av vegetasjonssoner på avrenningen av plantevernmidler er lite undersøkt under norske forhold. Mange faktorer kan spille inn på transporten av vann, plantevernmidler og partikler i en vegetasjonssone. Effekten kan variere mye, og under uheldige forhold er det ikke sikkert vegetasjonssonene har særlig effekt på avrenningen av plantevernmidler. Varierende effekt av vegetasjonssoner kan påvirke både simuleringsmodellene som benyttes av forvaltningen (Mattilsynet) og råd om hvordan vegetasjonssoner bør utformes i praksis.

I dette prosjektet vil grasdekte vegetasjonssoner testes for tilbakeholdelse av plantevernmidler og partikler under ulike vanningsregimer. Videre vil transport av vann og partikler på og under overflaten av vegetasjonssonene undersøkes for å få bedre oversikt over prosessene som er involvert. Resultatene vil øke kunnskap om effektiviteten av vegetasjonssoner til å redusere avrenning av ulike typer plantevernmidler og jordpartikler under norske forhold. Samtidig kan dataen brukes til videre bearbeiding og justering av modeller som benyttes for å estimere vegetasjonssoner under norske forhold som f.eks. VFSMOD og SYNOPS WEB. Målgruppene for dette prosjektet inkluderer først og fremst bønder, rådgivningstjenesten og Mattilsynet, men er av interesse for flere.

Basert på erfaringene fra feltforsøk i 2020 fikk NIBIO i 2021 finansiering til et toårig prosjekt der målsetningen har vært inngående studier av vann- og plantevernmiddeltransport gjennom vegetasjonssoner. I feltforsøket utført i 2021, ble det vist at vann som rant inn i vegetasjonssonene raskt infiltrerte nedover i jorda og fulgte makroporer og jordlag ut av jordprofilene. Til sammen ble 30-55 % av alt tilsatt vann samlet opp, men lite/ingenting kom fra overflateavrenning.

Det ble funnet plantevernmidler og bromid i alle prøvene og selv på 80 cm dyp ble det funnet konsentrasjoner av plantevernmidler som var opp mot 90 % av den tilsatte konsentrasjonen.

I 2022 flyttet man lokalitet noen meter unna uten å grave like mye. Vann med plantevernmidler ble tilsatt i dette forsøket, men ingen bromid. Dette året var det betydelig mer overflateavrenning fra vegetasjonssonene, med konsentrasjoner opp mot 100 % av tilsatte konsentrasjoner for MCPA, som er vannløselig, og noe lavere for benzovindiflupyr som bindes sterkere til partikler. Senere samme høst oppstrøms samme feltet, ble vann tilsatt bromid og fargetracer satt på i overkant av en større rute (10x30 meter) for å undersøke transport over lengre avstander. Forhøyede verdier av bromid ble påvist i dypere jordlag, men ingen avrenning av tilsatt vann ble observert.

Forsøkene har gitt ny kunnskap om vannets og plantevernmidlers transport gjennom vegetasjonssoner med veletablert grasdekke og makroporestruktur, både via overflaten, makroporer, tettere jordsjikt og drensrør.

Resultater fra prosjektet har vært interessant for næringa, NLR og for forskere nasjonalt og internasjonalt. Det er blant annet holdt presentasjon fra prosjektet på konferanse i England og i Spania.

Les mer om resultater fra prosjektet i sluttrapporten (se Prosjektfakta).