Soabahallan – Samisk mekling i reindriften

Hovedmålet med vårt prosjekt er å utvikle kunnskap for å gi et erfarings- og kunnskapsbasert innspill til reindriftsmyndighetene og NRL og bidra til at det utarbeides en forskrift til § 73 i reindriftsloven. Slik konfliktene i reindriften har utviklet seg etter loven trådte i kraft, er det allmenn enighet om at det trengs et omfattende kunnskapsgrunnlag for å utvikle et konflikthåndteringssystem for samisk reindrift. Enighet fordrer et kommunikasjonssystem der partene snakker sammen eller blir enige om å kommunisere på en annen måte uten at de snakker direkte sammen, men har en mellomperson som formidler behov og målsettinger mellom partene. Vi velger å bruke begrepet «soabahallan» om dette systemet. Nielsen (1932-1962) skriver at soappat handler om å få ting til å passe sammen, bli enige eller forlikt. I de fleste siidaer skjer dette, men hva dersom siidaen internt eller i forhold til nabosiidaen ikke kommer til enighet? Uenighet utvikler seg lett til konflikter. Konflikter havner hyppigere enn før i rettssystemet, uten at en dom nødvendigvis løser konflikten.

For å nå disse målene, så vi for oss følgende problemstillinger og metoder for å finne svar på problemstillingene:

Vårt delmål 1 var å innhente tradisjonskunnskap om begrepet «soabahallan» som er det samiske begrepet som nærmest kan oversettes med «mekling».

Delmål 2 var å samle erfaringer som reindriftsmyndighetene har i sine forsøk på mekling i reindriftsrelaterte konflikter.

Delmål 3 var å samle erfaringer og vurdere konfliktene i konfliktrådssaker der reindriftssamer har vært involvert.

Delmål 4 var å studere en vellykket mekling i en konfliktrådssak der en reindriftsfamilie var involvert.

Dette forskningsprosjektet har hatt som mål å utarbeide et kunnskapsbasert grunnlag til forskrifter om gjennomføring av mekling etter § 73 i Lov om reindrift. Vi har søkt å gjennomgå og undersøke tradisjonell reindriftssamisk/samisk oppfatning om innholdet i begrepet «soabahallan» (mekling), med vekt på nord-samisk område. Vi har snakket med representanter for reindriften i hele det nordsamiske området, samt med representanter for reindriftsmyndigheter, politi, reinpoliti og dommere. Vi har også gjort en analyse av 29 reindriftsrelaterte rettssaker for å vurdere hva konfliktene dreier seg om, hvor lenge de har pågått, om hvordan konfliktene har vært forsøkt løst og i tilfelle hva som er gjort. Vi har gjort en grundigere studie av to av disse sakene der vi har snakket med partene, sakkyndige i retten, advokater og andre med kjennskap til sakene. I gjennomgangen av sakene om beiteområder, ser vi at slike rettsaker ofte blir langvarige og kjøres både i tingrett og lagmannsrett, gjerne også med anke til Høyesterett. Konfliktene kan dermed bli mer sementerte og svært ressurskrevende, både mentalt, sosialt, helsemessig og økonomisk. Omkostningene for tapende part kan bli svært høye.