Velferdsindikatorer i reindriften – et litteraturstudie og faglig møte

I den senere tid har det vært et økt fokus på dyrehelse og -velferd i reindrifta. Det har for eksempelvært et fokus på lave slaktevekter, spesielt i Finnmark, der redusert kjøttkvalitet og dårlig omdømme for næringen som helhet har vært trukket frem som mulige konsekvenser. I tillegg harhåndteringsstress vist seg å ha negativer effekter på kjøttkvalitet og holdbarhet. Ved bruk av enkle og målbare velferdsindikatorer har en lykkes å vurdere velferd hos produksjonsdyr i landbruket. Hvis lignende systemer for vurdering av velferd hos tamrein kan utvikles, vil det kunne bidra til en, økonomisk økologisk og kulturelt bærekraftig næring.

Formålet med prosjektet var å identifisere ulike faktorer som kunne påvirke velferd hos tamrein, og som kunne implementeres i produksjonssystemene, på beite, i gjerdet, på slakteriet, gjennom produktmerking og fremtidige kvalitetssikringssystemer.

Prosjektgruppen har hatt utgangspunkt i velferdsvurderinger som er utarbeidet for landbruket og laget et utkast til sjekkliste for egenrevisjon av egen flokk og drift to ganger per år. Spørsmålene som er skissert i rapportens vedlegg er ikke uttømmende eller absolutte men ment som et forslag. Det kan godt hende at lokale forhold tilsier andre sjekkpunkter som er mer relevante for en god velferdsvurdering. Håpet for fremtiden er at næringen selv fører arbeidet med dyrevelferd videre.

Den 1. og 2. juni 2016 ble det gjennomført et fagseminar ved Elva Hotell i Tana. Seminaret hadde i alt 13 deltakere. Landbruksdirektoratet, Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge var representert på møtet. I tillegg var forskere, produktutviklere og representanter fra slakteri- og reindriftsnæringen til stede. Det ble sendt ut referat fra seminaret.

Ved å bruke disse konkrete velferdsindikatorene i en gjennomgang av egen flokk og drift to ganger per år kan reineier bli klar over mulig forbedringspotensiale. Godt formulerte spørsmål kan dessuten bidra til økt bevisstgjøring om de krav som gjelder, og fungere som tips og råd til hvordan drifta kan optimaliseres under de gitte miljøforholdene i området. I neste steg kan råvaremottakerne sette krav til reineierne, slik at kjøttet som leveres på slakteriet blir av best mulig kvalitet. En oppfølging av enkle, målbare og definerte velferdskriterier kan være reindriftsutøverens dokumentasjon på god drift. Dette kan igjen være et viktig argument for at ulike tiltak bør settes i verk fra forvaltningens side (f.eks. hvis rovdyrpresset blir for stort i kalvingsområdet). Til slutt kan slakteriet bruke dokumentasjonen som kriterium for god kvalitet og eksempelvis gi bedre pris for kjøtt med god lagringskapasitet, som dermed egner seg for å omsettes som ferskvare.