Bærekraftige tiltak mot rustsykdommer i hvete

Bærekraftig og effektiv sykdomsbekjempelse er nødvendig for å sikre norske hveteavlinger og nå målene om økt innenlandsk matproduksjon. Nye raser av striperust har de siste årene forårsaket alvorlige epidemier på både vår- og vinterhvete i Norge. Flere populære markedskultivarer er følsomme, noe som har forårsaket en 30% økning i bruken av soppdrepende midler. Også stengelrust og bladrust truer norsk hveteproduksjon. Det haster med å gi bønder bærekraftige og effektive kontrollstrategier, som bør kombinere resistente kultivarer med integrerte soppdrepende strategier.

Vi trenger kunnskap om vert-patogen-interaksjoner spesifikke for våre lokale kultivarer og klimatiske forhold. I dette prosjektet skal vi

i) svare på grunnleggende spørsmål om rustepidemiologi i Norge

ii) identifisere resistensgener som kan gi effektiv feltresistens

iii) levere effektive verktøy for resistensavl,

iv) utvikle bærekraftige sykdomshåndteringsstrategier som integrerer optimal soppdrepende dose og timing med kultivarspesifikke sykdomsterskler. 

v) Til slutt vil praktiske anbefalinger bli levert til hvetedyrkerne. Mens det fokuseres på hveterust, vil prosjektet ha en helhetlig tilnærming som også tar hensyn til andre store hvetesykdommer.

Vårt mål er å levere løsninger som støtter implementering av integrert skadedyrbekjempelse (IPM) i norsk hveteproduksjon.

Prosjektet skal samle den nasjonale ekspertisen på hvetegenomikk, plantepatologi, foredling og agronomi ved NMBU, NIBIO, Graminor og NLR, og samarbeide tett med den verdensledende ekspertisen på rustsykdommer i hvete og statistisk modellering. Sykdomshåndteringsanbefalinger vil bli formidlet til bønder gjennom landbrukets forlengelsestjeneste (NLR) og sentrale private aktører innen frøsalg og kornhåndtering (FK Agri, Strand Unikorn og Fiskå Mølle) og plantevern (Bayer, BASF og Syngenta).

Gjennom prosjektperioden har vi samlet inn bladprøver med rustinfeksjoner fra hvetedyrkingsområdene i Norge, som er rasebestemt av Global Rust Reference Center (GRRC) ved Århus universitet. Analysene viser at rasesammensetningen i Norge er nokså lik den vi finner i andre nordeuropeiske land, dominert av gulrustrasen 'Warrior-'., men vi finner også innslag av andre europeiske raser som 'Triticale 2015', 'Kranich' og 'Warrior'. Vi gjennomførte smitteforsøk for å undersøke om kveke kunne fungere som vert for den vanligste gulrustrasen på hvete i Norge, men måtte konkludere med at det er lite sannsynlig. Prosjektet har også studert potensialet for overvintring av gulrust i Norge. Over tre vintre ble infiserte høsthveteplanter identifisert om høsten og sjekket igjen neste vår for å se om angrepene hadde overvintret. Vi kunne ikke påvise noen overvintring i disse observasjonene. Siden gulrust ofte opptrer sammen med hveteaksprikk undersøkte vi hvordan smitting med den ene soppsykdommen påvirker utvikling av den andre. Resultatene viste at angrepene av hveteaksprikk ble større om plantene også ble smittet med gulrust en uke før eller etter smitting med hveteaksprikk. Både sort og utviklingsstadium hadde betydning for angrepsgraden av gulrust og hveteaksprikk.

Feltforsøkene har også gitt verdifulle data for brunrust- og svartrustresistens i det norske sortsmaterialet. Mens de fleste sortene er mottakelige, finnes det kvantitative forskjeller i resistens som kan utnyttes i foredling av sorter med bedre beskyttelse mot disse rustsykdommene som er ventet å få mer betydning i årene framover.

Resultatene viste tydelig at valg av resistent sort er den mest effektive strategien, men at sprøyting med fungicider i mottakelige sorter kan redusere risikoen for avlingstap. Dose hadde mindre å si enn sprøytetidspunktet, og mest effektiv beskyttelse mot både gulrust og hveteaksprikk ble oppnådd ved å enten sprøyte både tidlig og seint eller kun med en sein sprøyting (BBCH 55). Dette poengterer ikke bare viktigheten av resistente sorter, men også at det også er mulig å unngå avlingstap i mer mottakelige sorter selv med redusert dose og antall sprøytinger.