I dette forprosjektet er det undersøkt og sammenliknet to metoder. Den ene metoden var Mikrobiell Karbonisering (MC), en behandlingsmetode hvor kompostmaterialet ligger i ro og legges opp med en indre porøs kjerne og et ytre fastere lag. Den andre var kontrollert mikrobiell kompostering (Controlled Microbial Composting: CMC) der det er ønskelig med en aerob omsetning av det organiske materialet. CMC-komposten vendes jevnlig. Det ble registrert temperatur, fuktighet, gasskonsentrasjoner i og over rankene og gjorde visuelle og sensoriske vurderinger av materialet. Etter om lag 6 måneder ble massetap fra rankene beregnet og det ble utført modenhetsvurderinger med karse- og Solvita-tester. I et dyrkingsforsøk med salat og brokkoli ble kompostmaterialet brukt med og uten ulike innblandinger med sand. Det ble gjort noen få registreringer av klimagassutslipp ved starten av komposteringeperioden og under dyrkingsforsøket.
I CMC-ranken var det en tydelig aerob omdanning av det organiske materialet, mens det i MC-ranken var en anaerob omdanning. Få målinger gjør at det er vanskelig å kunne si noe om det totale utslippet av klimagasser fra rankene, men det var en tydelig metanproduksjon og utslipp fra MC-ranken, men ikke fra CMC.
I begge rankene var det varmere enn 70 °C i starten av behandlingsperioden. Det er usikkert hvordan dette har påvirket biologisk aktivitet i rankene etter varmeperioden og omdanningen av det organiske materialet. I MC-ranken ble det mot slutten av perioden betydelig våtere (85 % vann) enn det som ofte anbefales (50-70 % vann), mens CMC-ranken hadde et gunstigere vanninnhold for biologisk aktivitet. For å få et lavere vanninnhold kunne MC-ranken vært dekket når det regnet mye, og mot slutten av behandlingsperioden.
I begge rankene var det betydelig tap av nitrogen, men sannsynligvis av ulike årsaker med mest ammoniakktap fra CMC-ranken og utvaskingstap fra MC-ranken. Det var et større tap av karbon i CMC-ranken (60 %) enn i MC-ranken (42 %). Beregningene av både nitrogen og karbontap er usikre i dette forprosjektet.
Kompostmaterialet i CMC-ranken fikk en struktur tilnærmet det som var forventet etter vending med kompostvender og bruk av kompostduk. Materialet i MC-ranken ble så fuktig og grøtaktig at den var vanskelig å handtere videre med maskiner eller bruke som en del av et dyrkingsmedium uten tørking. Det kan ha vært mikrobiell karbonisering i MC-ranken, men utover i perioden ble det sannsynligvis ikke nok luftvolum til gassveksling da ranken ble vannmettet. Det kan være en forklaring på at en ikke oppnådde den ønskede omdanningen i MC. Dårlig spiring eller dårlig vekst i karsetester, og dårlig vekst i dyrkingsforsøk ved bruk av kompostmateriale alene eller ved halvblanding med sand tyder på at det er veksthemming i materialet fra begge rankene. Det trengs flere undersøkelser for å finne ut hva dette skyldes. God handtering av organisk materiale er viktig for utnytting av tilgjengelig ressurser. Det er anbefalt videre undersøkelser for å oppnå en bedre kompostkvalitet, mindre tap av nitrogen og lave utslipp av klimagasser i forbindelse med kompostering på gårdsnivå.
