Driftsopplegg og lønnsomhet i melke- og kjøttproduksjon på bevaringsverdige storferaser

Bevaringsverdige storferaser er mest vanlig på små og mellomstore bruk med driftsopplegg som ofte inkluderer setring, utmarksbeite, økologisk drift og lokal foredling av melka og kjøttet. Gårdsdrift basert på disse rasene er et viktig bidrag til å nå de landbrukspolitiske målsettingene om opprettholdelse av kulturlandskapet og landbruk over hele landet. I samarbeid med avlslagene og utøvende bønder vil vi se på driftsmessige og økonomiske faktorer i melke- og kjøttproduksjon på bevaringsverdige storferaser. Datagrunnlaget vil være erfaringskunnskap og regnskapstall hos involverte bønder, tilgjengelige registerdata om avdrått og besetninger, samt økonomiske nøkkeltall for kostnader og inntekter i disse produksjonene.

Hovedmålet med prosjektet er å styrke driftsøkonomien i melke- og kjøttproduksjon på bevaringsverdige storferaser gjennom å utvikle og dokumentere sammenhengene mellom ulike driftsopplegg og økonomisk resultat i disse produksjonene. Nytteverdien ligger i prosjektets bidrag til arbeidet med å styrke de bevaringsverdige storferasene gjennom aktive og vitale produksjonsmiljø med driftige bønder. Resultatene i prosjektet kan også danne et grunnlag for å videreutvikle målrettede tiltak for å styrke aktiv drift på de bevaringsverdige storferasene.

Det er laget kalkyler for spesialisert storfekjøttproduksjon og kombinert melk- og kjøttproduksjon som belyser hvordan driftsfaktorer og tilpasninger som er typiske for besetninger med bevaringsverdige storferaser spiller inn på lønnsomhet i produksjon av melk og kjøtt. Besetningene i kalkylene er antatt å være små, og produksjonsbegrensningene i kalkylen gir plass til relativt flere dyr i kalkylene med bevaringsverdige storferaser enn kalkylene med NRF og angus. Dette slår ut på produksjonsinntektene, og gjør kalkylene med bevaringsverdige dyr relativt mer lønnsomme enn de ville være i kalkyler med større produksjonsomfang. Dekningsbidrag per årsku er høyest for ikkebevaringsverdige storferaser (NRF for melk og angus for ammeku).

I kalkylene vurderes det som en god mulighet for lønnsomhet å foredle produktene selv, men dette må vurderes opp mot ønsket arbeidsinnsats og krav til godtgjørelse for arbeid. Bruk av utmark slår også positivt ut i kalkylene grunnet økt tilskudd og redusert kostnad på för som skal kjøpes eller dyrkes og høstes. Det er viktig å holde de faste kostnadene lave, eller øke dekningsbidrag ved uttak av høyere produktpris, for å få bedre lønnsomhet.

Det diskuteres i rapporten at de bevaringsverdige rasene kan spille en viktig rolle for oppfylling av mange landbrukspolitiske mål, som mer bruk av utmarksbeite, landbruk over hele landet og økt verdiskaping basert på gårdens ressurser. I et klimaperspektiv er det utfordrende at avdråtten er lav, og at vedlikeholdsdager/produsert enhet blir relativt høyere enn for andre raser.

Viktige driftstilpasninger og vurderinger rundt disse er vurdert og allmenngjort gjennom prosjektrapporten. Dette var et viktig mål med prosjektet.