Prosjektfakta 

Prosjektnummer204900
Prosjektleder Catrin Tyl
ProsjekteierNMBU
SamarbeidspartnereNorske Plantedrikker AS
Prosjektperiode 2023-2024
OrdningForskningsmidlene for jordbruk og matindustri
ProsjekttypeForprosjekt
Midlene er innvilget avStyret for fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter
InnvilgetKr. 583 200,-
Resultatrapport  
Prosjektbeskrivelse

Selv om en stor andel av norske forbrukere fremdeles har et kosthold med en høy andel av animalske produkter, er interessen for plantebaserte alternativer til disse produktkategoriene i sterk vekst. Blant ny plantemat er plantedrikker den største kategorien. Det er i dag svært mange ulike plantedrikker på markedet både internasjonalt og i Norge. Dette gjelder både ulike produsenter og drikker basert på ulike råvarer med og uten smakstilsetninger. Det er imidlertid mangel på produkter som tilfører de samme næringsstoffene som melk. Blant de mange typene plantebaserte drikker er det bare soyadrikker som kan sammenlignes med melk når det gjelder proteininnhold. Dessuten er alle plantedrikkene på det norske markedet produsert i utlandet. Dette forskningsprosjektet har som mål å optimalisere teknologi for å produsere plantebaserte drikker basert primært på norske råvarer og med høyere proteininnhold enn dagens havre- eller mandelbaserte drikker. Hensikten med prosjektet er å videreutvikle vår tekniske kompetanse. Resultatene som fremkommer vil danne grunnlag for fremtidige søknader innen samme tema og dersom resultatene er vellykket og kvaliteten på plantedrikkene er god så vil neste trinn være å oppskalere produksjonen. 

Resultater

En av de største utfordringene med produksjon av proteinrike plantedrikker er å få en proteinkonsentrasjon som er sammenlignbar med melk. Målet med prosjektet var å bidra til utvikling av plantedrikker med en bedre næringsverdi (høyt innhold av protein, god mineral-biotilgjengelighet) og gode funksjonelle egenskaper (proteinløselighet og emulsjonsegenskaper). I prosjektet ble enzymatisk hydrolyse brukt for å forbedre løseligheten av proteiner fra åkerbønner, erter og havre. 
Det ble også vurdert hvorvidt hydrolysatene er egnet til bruk i plantedrikker. Syttito hydrolysater med ulik hydrolysegrad ble framstilt ved hjelp av fire kommersielt tilgjengelige enzymeblandinger. Resultatene viste at enzymet bromelain fungerte best for belgvekster, mens Endocut-01L var det eneste enzymet som ga økt protein løselighet for havre, men løseligheten var fortsatt lavere enn for belgvekstene. Den enzymatiske behandlingen førte ikke til forbedret emulsjonsevne, noe som er relevant for å lage plantebaserte drikker. Resultatene viste også at det er noen utfordringer knyttet til viskositet av råvarer som indikerer at det i videre arbeid bør inkluderes studier av ulike kombinasjoner av enzymer. I og med at de fleste plantedrikker er beriket med kalsium slik at innholdet blir tilsvarende som melk, er det av stor betydning å ha tilgang til hurtige og pålitelige analysemetoder når nye typer plantedrikker skal utvikles og kvalitetssikres. Det viste seg at det var behov for modifisering av de eksisterende metodene slik at e kunne gi pålitelige resultater. Resultatene av prosjektet understreker også et behov for utvikling av analysemetoder tilpasset plantebaserte råvarer for at plantedrikker basert på norske råvarer skal bli en realitet.