EndoGrass: Forekomst og variasjon av soppendofytter i norsk gras

Grasproduksjon er en viktig del av det norske landbruket. Jordressurser brukes til grasproduksjon til fôr, og arealressurser som ellers ikke ville vært til nytte, utnyttes som beitemark. Gress er kjent for å vokse i mer eller mindre symbiotiske forhold med soppendofytter. Noen gressendofytter er kjent for å produsere giftige forbindelser som kan påvirke planteetere av husdyr og vilt (f.eks. raigrassvingninger og ergotisme). På den annen side kan endofytter gi plantene gunstige egenskaper som motstandskraft mot tørke og kulde, eller motstand mot patogener.

Gitt mangelen på studier og omstendighetene, foreslår vi i den foreslåtte prosjektundersøkelsen som vil gi et bredt inntrykk av status quo når det gjelder soppendofytter i landbruksmessig viktigste gress i Norge. Ved å gjøre dette vil ikke bare de skadelige giftige endofyttene bli identifisert, men et bredt generelt bilde av endofyttforekomst og mangfold i Norsk gress vil bli innhentet.

EndoGrass prosjektet har gjennomført en metabarcoding studie av soppsamfunnene vi finner inni fem av de viktigste gressartene i norsk landbruk (engrapp, engsvingel, raigras, timotei og strandsvingel). Det har blitt undersøkt planter fra ulike geografiske steder i Norge og fra områder med ulike landbruksformer. Analysene avdekker soppslekter som er vidt utbredt i alle gressartene, og slekter som er spesifikke for enkelte gressarter, geografiske områder, eller landbruksformer.

Artsmangfoldet av sopper i Østfold påvirkes ikke av landbruksform, sannsynligvis pga hyppig rotasjon i området. I Land derimot, spiller landbruksform en vesentlig rolle i å forklare artsmangfoldet i de ulike gressartene. Diversiteten er lavest og mest uniform i planter fra frøproduksjonsområder i Vestfold (og i importerte frøbatcher). Områdene i Vestfold består av monokulturer, plantene kommer fra samme frøbatch og har samme utviklingsstadium. Dette er også en indikasjon på hvor mye miljøfaktorer i stor grad påvirker soppsamfunnene.