Prosjektfakta 

Prosjektnummer303545
Prosjektleder Egil Prestløkken
ProsjekteierNMBU
SamarbeidspartnereFK Fôrutvikling AS, Tine SA, NIBIO, SLU , Aarhus Univ., Addcon Europe GmbH
Prosjektperiode 2020-2024
OrdningForskningsmidlene for jordbruk og matindustri
ProsjekttypeKompetanse- og samarbeidsprosjekt
Midlene er innvilget avStyret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)
Innvilget10 mill. kroner
Resultatrapport Dette prosjektet administreres av Forskningsrådet. Les mer om prosjektet i Prosjektbanken.
Prosjektbeskrivelse

Prosjektforslaget EngProt tar opp utfordringen med å øke andelen av innenlandske og menneskelige uspiselige proteinkilder i norske drøvtyggeres dietter. For tiden bidrar ensilasje med hoveddelen av råproteinfraksjonen, men deres direkte og indirekte tilførsel av aminosyrer som kan absorberes i tynntarmen (AAT) er svært varierende. Kostnadseffektive tiltak i grovfôrproduksjonen som opprettholder høy ensilasje-AAT-verdi vil bli utviklet i prosjektet, og grunntanken er at svært kontrollert, begrenset gjæring under konservering har et betydelig potensial i denne forbindelse. Tidligere forskning har bekreftet at avlingsvissning og/eller påføring av syretilsetningsstoffer og salter begrenser gjæring og bevarer vannløselige karbohydrater, forhindrer proteolyse og forbedrer ensilasje AAT. Det er indikasjoner på at både fraksjonen av ubrutt protein i vom og mikrobiell proteinsyntese påvirkes in situ, men positive responser i melkeproduksjonen gjenstår å validere. Disse sammenhengene vil bli undersøkt i digesta flow studier og produksjonsforsøk med høyytende kyr. Konserveringseksperimenter i laboratorieskala vil bli utført for å definere målrettede gjæringsmønstre for ulike avlinger og for å finne de beste alternativene for å kontrollere gjæringen. Funnene fra eksperimentene vil til slutt være input til fôroptimaliserende modeller som foreskriver dietter med ulik melkeproduksjon og deretter videre analysert i en bioøkonomisk lineær programmeringsmodell som etablerer optimale oppdrettssystemer og økonomiske fordeler ved ulike ensileringsregimer. Modellen gir også resultater som muliggjør en undersøkelse av begrensninger og miljøkonsekvenser av forbedret ensilasjeproteinverdi i norsk melkeproduksjonssektor.