Etablering av metoder ved bruk av honning, for overvåking av patogener i honningbier

Honningbier, Apis mellifera, er våre minste husdyr og på grunn av sin levemåte særlig følsom for endringer i miljøet. Klimaendringer og endringer i areal bruk har ført til økt sykdoms- og parasittpress. Høy vintertap av bifolk er en konsekvens som har blitt et kostbart problem for næringen. For å raskt kunne håndtere utbrudd av patogener er det ønskelig at referanselaboratoriet for bie-parasitter ved NMBU etablerer metoder for å enkelt kunne påvise kjente bi-patogener.

Vi foreslår i første omgang å etablere kvantitative molekylære metoder for å kunne påvise seks patogener:

• Nosema apis (mikrosporidier)
• Nosema ceranae (mikrosporidier)
• Ascosphaera apis, (sopp– kalkyngel)
• Lotmaria passim (trypanosome)
• Crithidia mellificae (trypanosome)
• Acarapis woodi (trakémidd)

Prosjektet etablerer først qPCR for de ovenfornevnte seks patogener basert på eksisterende DNA-prøver ekstrahert fra honning i et tidligere prosjekt. Deretter testes qPCR metoden på DNA ekstrahert fra honning, bunnfall og voksne bier fra samme bikube, både med og uten klinisk sykdom. Målet er å etablere molekylære metoder som effektivt og ikke-invasivt kan påvise ulike bi-patogener. 

Molekylære screeningmetoder ble etablert til bruk innen forskning for de seks biepatogenenene Nosema apis (mikrosporidier), Nosema ceranae (mikrosporidier), Ascosphaera apis, (sopp– kalkyngel), Lotmaria passim (trypanosome), Crithidia mellificae (trypanosome) og Acarapis woodi (trakémidd) ved NMBU-VET som er Norges referanselaboratorium for biehelse. Av prøvene som ble undersøkt i prosjektet fant man hverken C. mellificae eller A. woodi, men de fire andre patogenene ble påvist. I dette prosjektet ble både N. apis og N. ceranae funnet, med størst forekomst av N. apis Noen bigårder hadde begge Nosema-artene til stede samtidig.  
 
Noen birøktere har opplevd store tap tidlig på vinteren 2024/25 og har mistenkt at Nosema spiller en rolle. Med mikroskopiske analyser er det ikke lett å skille mellom N. apis og N. ceranae. Her har den molekylære metoden kommet til nytte og det kunne fastslås at N. ceranae er til stede hos noen av de berørte birøktere. Fremtidig kartleggingsarbeid med metodene etablert i dette prosjektet kan forhåpentligvis avdekke om N. ceranae er den drivende faktoren som fører til store vintertap, eller om det er en kombinasjon av patogener.

Et senere hovedprosjekt vil bruke de etablerte metodene for å kunne screene norske bigårder bredt, for å finne svar på hvor utbredte disse patogenene er, og i hvilke tilfeller de fører til klinisk sykdom.