Forbedret diagnostikk og overvåking av mædi hos sau i Norge

Hovedmålet med prosjektet er å bidra til å utrydde mædi ved å forbedre diagnostikk og overvåking for sykdommen. Mædi er en virussykdom som forårsaker lungebetennelse, pustevansker og avmagring hos smittede sauer. Mædiviruset kom til Norge med importert sau fra Danmark på 60-/70-tallet, og ble første gang påvist i Norge i 1972. Sykdommen spreddeseg, og til tross for aktiv bekjempelse og overvåking har vi hatt to større utbrudd, ett på Vestlandet på midten av 90-tallet og ett i Trøndelag i 2002-2005. I 2003 ble det etablert et nasjonalt overvåkingsprogram for mædi. Overvåkingsprogrammet består i undersøkelse av blodprøver for
antistoffer mot viruset, og i de senere årene har i underkant av 10 000 sauer blitt undersøkt årlig i programmet.

Hovedmålet med prosjektet er å finne metoder som er bedre egnet til å oppdage mædi enn de som brukes i dag, slik at vi kan få utryddet sykdommen for godt. Prosjektet vil derfor sammenligne ulike blodprøvetester for mædi, og finne de
som er best egnet for vårt bruk. I tillegg vil kunnskapen om virusets genmateriale brukes til å utvikle en test som er spesielt egnet for å oppdage nettopp det viruset som finnes i Norge i dag. I prosjektet vil det også utvikles bedre verktøy for å oppklare mædiutbrudd på et tidlig stadium, og for å optimalisere kontroll og overvåking av mædi.

Prosjektets hovedmål har vært å bidra til å utrydde sauesykdommen mædi/visna (heretter kalt mædi) i Norge ved å forbedre diagnostikk og overvåking for sykdommen. Som et direkte resultat av prosjektet har Veterinærinstituttet gjort endringer i overvåkingsprogrammet for mædi/visna.

Et viktig mål for prosjektet har derfor vært å finne metoder som er bedre egnet til å oppdage mædi enn de som ble brukt ved prosjektets oppstart, slik at sykdommen kan utryddes for godt. Vi har derfor evaluert ulike blodprøvetester for mædi for å kunne velge ut de som er best egnet for vårt bruk. 

Videre ble testresultatene og all informasjon vi hadde om dyr i mædiutbruddet i 2019/2020, analysert og beskrevet. Vi testet et utvalg av prøver fra utbruddet med tre forskjellige antistofftester for mædivirus. De tre inkluderte testene viste samme resultatet for kun 41 % av prøvene. Dette understreker betydningen av hvilken test som velges. Videre var det stor variasjon i andelen smittede dyr i de ulike besetningene; dette varierte mellom 1,3 og 97,4 %. I besetninger diagnostisert med mædi, økte forekomsten frem til tre års alder. I tillegg, ved sammenligning av
blodprøveresultater fra mordyr og deres avkom fant vi at de fleste lam testet negativt uavhengig av mordyrets status. Dette viser at man bør konsentrere testingen om voksne dyr.

I prosjektet ble prøver fra mædiutbruddet i 2002-2005 analysert på nytt med nye tester. Vi fant at flere prøver som var registrert negative i 2002-2005 ble positive med testene som brukes nå. Dermed kan en forklaring på hvordan mædiviruset har sirkulert i sauebesetninger i Norge i alle årene frem til 2019 uten å bli oppdaget, ligge i falske negative testresultater i 2002-2005. Med ny kunnskap fra prosjektet håper vi å få færre falske negative testresultater, og på den måten unngå nye utbrudd av mædi i Norge.