Prosjektfakta 

Prosjektnummer296380
Prosjektleder Bjørn Dahle
ProsjekteierNorges Birøkterlag
SamarbeidspartnereNMBU Vet, Univ. of Bern- Sveits
Prosjektperiode 2019-2024
OrdningForskningsmidlene for jordbruk og matindustri
ProsjekttypeInnovasjonsprosjekt
Midlene er innvilget avStyret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)
Innvilget5.62 mill. kroner
Resultatrapport Dette prosjektet administreres av Forskningsrådet. Les mer om prosjektet i Prosjektbanken.
Prosjektbeskrivelse

Den parasittiske midden Varroa destructor (varroamidd) og de virus den sprer er den viktigste enkelt-trusselen mot birøkt. Bisamfunn som ikke behandles mot parasitten dør normalt i løpet av 1-3 år, og varroamidden utvikler resistens mot stadig flere medikament som brukes i bekjempelsen. Selv ved medikamentell bekjempelse opplever mange birøktere økte tap og svekkelse av bisamfunn som følge av varroamidden. Det finnes imidlertid honningbier i Norge som klarer seg godt uten medikamentell varroabekjempelse. Vi har tidligere påvist resistensmekanismer mot varroa hos disse biene, men vi mangler avgjørende kunnskap om i hvilken grad driftstekniske metoder spiller inn for bienes framviste resistens. Prosjektet vil gjennomføre eksperimenter for å undersøke dette elementet. Videre vil prosjektet arbeide med en rekke andre birøktere som oppgir at de ikke behandler medikamentelt mot varroa for å dokumentere om biene faktisk er varroaresistente og vi vil finne fellesnevnere i miljø, driftsteknikk og bier som kan forklare hvorfor biene framviser varroaresistens. Gjennom prosjektet vil vi også utvikle og teste en modell for hvordan birøkterne selv kan avle fram honningbier som i større grad klarer seg uten medikamentell varoabekjempelse. Et sentralt element i dette arbeidet med behovsprøvd varroabekjempelse er å dokumentere en ny terskelverdi for hvor mye varroamidd et bisamfunn tåler før det oppstår skader med økonomiske konsekvenser. Totalt sett skal prosjektet gi grunnlag for at norsk birøkt i større grad kan drives uten medikamentelll varroabekjempelse samtidig som skadevirkninger av varroamidden blir redusert. Dette vil sikre produksjon av norske biprodukter av god kvalitet og uten fremmedstoffer.

Resultater

I 2019 startet vi samarbeid med birøktere i Hurdal kommune, som i praksis har en lukket populasjon av honningbier, for å utvikle en modell for hvordan birøkterne selv kan avle fram honningbier som i større grad klarer seg uten medikamentell varroabekjempelse. I 2020 ble birøkterne trent i hvordan de skulle måle angrepsgrad av varroa gjennom sesongen og registrere øvrige produksjonsegenskaper til bisamfunnene. I perioden 2020 -2023 er data og prøver er samlet inn fra birøkterne og har dannet grunnlaget for valg av avlsdronninger for hver etterfølgende sesong og hvilke bisamfunn det har vært nødvendig å skifte dronninger i fordi de viser tydelige tegn på at de ikke håndterer varroamidden på egenhånd. Norges Birøkterlag vil fortsette å følge opp arbeidet birøkterne gjør i dette området også etter at prosjektet er avsluttet. Både i arbeidet med avle frem mer varroaresistente honningbier og når man skal bruke et behovsprøvd behandlingsregime for varroamidd er det behov for å kunne gjøre målinger for å estimere hvor hardt bisamfunnene er angrepet og hvorvidt bisamfunnene bør behandles medikamentelt. Vi har arbeidet med å dokumentere slike terskelverdier gjennom å samle inn data fra birøktere som har gjort målinger for å estimere antall varroamidd i bisamfunnene og registrere bisamfunnenes overlevelse. Det har vært vanskelig å rekruttere birøktere til å ta del i dette Citizen science prosjektet. I tillegg er det dessverre ikke så sterk sammenheng mellom birøkternes målinger og antall midd i bisamfunnet. Norges Birøkterlag fortsetter derfor datainnsamling etter prosjektet sluttdato for å få bedre tallgrunnlag for å beregne terskelverdier. Totalt sett har prosjektet gitt grunnlag for at norsk birøkt i større grad kan drives uten medikamentelll varroabekjempelse samtidig som skadevirkninger av varroamidden blir redusert. Dette vil sikre produksjon av norske biprodukter av god kvalitet og uten fremmedstoffer, og bidra til at honningbiene kan fortsette med å levere pollineringstjenester.