I GE Sustain-prosjektet samarbeider Graminor, som er prosjekteier, med akademia. Et av målene er å utvikle potetsorter som er motstandsdyktige mot tørråte ved hjelp av CRISPR genomredigeringsteknologi. Tørråte er den potetsykdommen norske potetprodusenter bruker mest tid og penger på å forebygge. Tidligere forekom tørråte primært i Sør-Norge, men nå dukker den opp stadig oftere i de nordlige delene av landet også. Tørråte har nå blitt en utfordring for potetproduksjonen i hele landet. Det er estimert at bekjempelse av tørråte i poteter per i dag kan utgjøre mer enn 25 % av hele Norges bruk av plantevernmidler. Vær- og klimaendringene gjør det stadig vanskeligere å behandle forebyggende til rett tid. Denne utviklingen vil med all sannsynlighet fortsette, og øker behovet for motstandsdyktige sorter i fremtiden.
Tradisjonell foredling er en lang og kostbar prosess, og er optimalisert for å gi små endringer i mange egenskaper fremfor raske endringer i få. I prosjektet vil vi bruke CRISPR- teknologi for å presist modifisere gener assosiert med blant annet resistens mot tørråte. Prosjektet er delt inn i 3 arbeidspakker (WP), hvor vi starter med identifisering av gener som er viktige for potetsortenes kvaliteter (WP-1). Deretter vil vi utvikle CRISPR genomredigeringsprotokoller for å introdusere eller forstyrre de identifiserte målgenene fra WP-1 i norsk foredlingsmateriale (WP-2). En viktig del av prosjektet vil være å undersøke markedet, IPR og juridiske aspekter ved bruk av genomredigering i foredling. Vi vil også evaluere de praktiske sidene og kostnadseffektiviteten av anbefalingene i NOU-rapporten, og dermed legge et grunnlag for varemottakerne, for videre å kunne undersøke det kommersielle potensialet for genomredigerte plantesorter i den nasjonale verdikjeden.
