Governing transitions in the Norwegian outfields: Between agrarian traditions, modern consumption and green industrialisation

Hovedmålet med forskningsprosjektet er å utvikle kunnskapen og den analytiske forståelsen som er nødvendig for å vurdere styrker og svakheter i de institusjonelle ordningene som er involvert i transformasjonene og presset som stammer fra fornyet interesse for utmarkenes materielle og kulturelle ressurser, og gi politiske anbefalinger deretter.

For å oppfylle hovedmålet vil vi gjennomføre en bred analyse av overgangsprosessene innenfor og mellom agrariske tradisjoner, moderne forbruk og grønn industrialisering i utvalgte utmarksregioner i Norge. Prosjektet vil identifisere styrker og svakheter ved nåværende styringsmekanismer i studieregionene knyttet til håndtering av kumulative effekter, sosial bærekraft og tillit, samt planlegging og forvaltning av områder med motstridende interesser. Regionene vil bli sammenlignet, og på dette grunnlaget vil vi gi anbefalinger til lokale, regionale og sentrale myndigheter, samt til interessenter. Arbeidet vil bli utført i nært samarbeid med lokale og regionale myndigheter, og innspill fra interessenter vil være en viktig del av prosjektet. Prosjektet vil trekke på teorier om transisjon, juridisk geografi og neo-institusjonelle teorier, og bruke de empiriske funnene til å analysere hvordan transisjoner i utmarkene utfordrer etablerte normer og praksiser, og implikasjonene av dette for overgangen til et grønt samfunn.

I 2017 fikk Ruralis innvilget et forskningsnettverksprosjekt «Utmark i endring - eit helseleg perspektiv på tida og tilhøva i utmarka» fra Norges forskningsråd. Dette forskningsprosjektet er basert på diskusjoner og interessentinnspill fra disse seminarene. Et nytt aspekt ved det foreslåtte prosjektet er dermed at det er forankret i problemstillinger som interessenter har tatt opp direkte til prosjektpartnerne.

Govout har gjennom fire år utforska tre utmarksområde frå Sør-Noreg til Nord-Noreg. I sør har forskinga konsentrert seg om nedskytinga av villreinen i Nordfjella og etterverknadane av kampen mot gyro i Lærdalselva. Eit sentralt funn her er korleis summefektar av naturinngrep også fører med seg sosiale summefektar og at det er viktig å ta omsyn til desse for å få ei berekraftig forvaltning av natureressursane. Summefektar har også vore i fokus i studia av Fosen-Orkland regionen i midt-Noreg, der forskninga har vist ei kommunal og lokal forvalting som ikkje har nok eller rett ressursar til å handtera alle konfliktane som oppstår som summverknader av forskjellige naturinngrep. Det er også mangel på fora for dialog og koordinasjon. I Nordland har forskninga konsentrert seg om forvaltninga av staten sin grunn, og identifisert forskjellige, kryssande konfliktlinjer som mellom anna har i seg sentrum-periferi dimensjonen. Desse konfliktane, saman med uavklarte rettigheiter knytt til samisk bruk av utmark, gjer debatten om nytt forvaltningsregime for staten sin grunn her fastlåst. Prosjektet har også gjort ei analyse av fordeling av utmarksressursane i historisk lys med utgangspunkt i grunnrentebegrepet. Denne drøftinga kjem fram til at fordeling av grunnrenta på forskjellige vis kan ha bidrege til å skapa sosialt berekraftige lokalsamfunn og sosialt berekraftige relasjonar mellom sentrum og periferi. Til sist har prosjektet gjort nokre overordna refleksjonar om konfliktane i utmarka som føresleg at utmark kan vera eit fenomen i oppløysing mellom dei mange interessekonfliktane og samfunnsendringane som har funne stad dei siste 50 åra. Kan hende gir det ikkje lenger meining å snakka om utmark som samlande kategori lenger? Som eit forslag til betre konflikthandtering kring naturressursane våre, føresleg prosjektet at forvaltinga kan gjera seg bruk av sokalla agonistisk metode. Dette handlar om å aktivt anerkjenna forskjellige interesser som motstridande. Eit slikt perspektiv som ikkje prøver å tona ned konfliktar, men der aktørane anerkjenner dei andre sine interesser som legitime, kan vera med på å skapa tillit mellom aktørane i utmarka og forvaltninga.