I prosjektperioden har P. ribicola blitt påvist i flere solbærsorter og også i rips. Soppen har både ukjønna og kjønna sporer, men det kjønna stadiet (askosporer) dominerer. Askosporene kan spres med vind over lengre avstander, og de er sannsynligvis forklaringen på at soppen nå er vidt utbredt i aktuelle dyrkingsområder for Ribes-arter. Fungicidforsøk i laboratorium har vist at flere kjemikalier har virkning mot soppen. Av disse ble kobberoksid valgt til utprøving i felt høsten 2021, men de første resultatene vil ikke foreligge før vekstsesongen 2022. Tildekking av greinrester i felt ved nedkapping av buskene kan tenkes å redusere soppsmitten i feltet. Det ble gjort et forsøk med halmdekking i et økologisk felt på Nes i Ringsaker. Halmdekket viste seg å hemme de nye skuddene å vokse normalt opp, så dekking med halm ser ikke ut til å være en farbar vei. Det er også gjennomført en spørreundersøkelse om dyrkingspraksis blant bærdyrkerne.
God felthygiene er avgjørende for å få ned smittepresset; mekaniske skader må reduseres, sjuke greiner må fjernes, stubbing må skje så lavt som mulig. Phomopsis ribicola er avhengig av fuktige forhold for å spre seg og infisere. Derfor må ugrasrenholdet være godt og plantene ikke være for tette, for å sikre luftige plantinger som tørker raskt opp etter nedbør og doggfall.
Prosjektet har gitt økt kunnskap om soppen P. ribicola og utbredelse av denne. Industriproduksjon av solbær er konsentrert til Vestfold og Telemark, Viken og Innlandet, og prosjektet har samlet prøver og fått påvisning fra solbærfelt i alle disse områdene. Det er økende produksjon av rips, stikkelsbær og solbær til friskkonsum, og prosjektgruppa har funnet Phomopsis-soppen også i slike felt, foreløpig påvist i rips i Vestfold og Telemark, Viken og Agder. God hygiene i felt og beskyttelse av sår på greiner er viktig, men det er behov for videre utprøving av praktiske tiltak for å redusere forekomst av soppen.