Utegang kan være positivt for dyrevelferden, men samtidig bety økt risiko for smitte i
husdyrpopulasjonen og dermed også mulig risiko for smitte til mennesker. Forskningsbehov må prioriteres gjennom en helhetlig tilnærming, der vi ser på dyrevelferd, smitterisiko og driftsledelse.
I dette forprosjektet har vi undersøkt kunnskapsstatus for helse og dyrevelferd ved utendørs hold av gris og fjørfe. En forskergruppe ved Veterinærinstituttet har gjennomført en risikovurdering knyttet til utehold hold av gris og fjørfe i Norge.
Hovedfunnet er at utehold gir større mulighet til naturlig atferd og kan gi dyret en bedre opplevelse av sin egen situasjon. Et riktig tilrettelagt uteområde og god driftsstyring vil være positivt for dyras helse og velferd. Den største utfordringa er risikoen for å spre smittsom sykdom. I et beredskapsperspektiv er det største kunnskapshullet at vi ikke har oversikt over eksisterende utehold. En fullstendig kartlegging av alt utendørs hold av gris og fjørfe, både det kommersielle og hobbydyreholdet, bør prioriteres. Uten en oversikt over hvor det holdes gris og fjørfe utendørs og smittestatus i disse besetningene, kan det ikke gjennomføres gode risikovurderinger eller iverksettes målretta tiltak og gis forutsigbare rammevilkår for framtidig utendørshold for fjørfe og gris. Det må arbeides videre med risikovurderinger og biosikkerhet i utehold, vi trenger mer kunnskap om størrelse og tilrettelegging av utearealet og utforming av hus og hytter under norske forhold, og vi
trenger mer kunnskap om velferdsindikatorer som kan gi økt kunnskap om hvordan dyra opplever sin egen situasjon og hvilke tilleggsverdier for dyrevelferden det kan gi med utendørshold.
