Helse og dyrevelferd ved utegang for gris og fjørfe, risiko for smittsomme sjukdommer og mulige tiltak

Utegang og bedre forutsetninger for å utøve naturlig adferd kan være positivt for dyrevelferden, samtidig som det kan bety økt risiko for smitte i husdyrpopulasjonen og dermed også mulig risiko for smitte til mennesker. Forprosjektet skal lede fram til en søknad på et hovedprosjekt innenfor prioriterte tema i utlysningen fra FFL/JA i 2023. Hovedmålet er å avklare forskningsbehov for å tilrettelegge for økt utendørs hold av fjørfe og svin i Norge, uten økt risiko for spredning av smittsomme sjukdommer.

Forprosjektet skal:

• Identifisere viktige husdyrsjukdommer, inkludert zoonoser som kan bli en trussel ved utendørs hold av svin og fjørfe i Norge.
• Gjennomføre en risikovurdering for introduksjon av smittsomme husdyrsjukdommer og zoonoser ved utendørs hold av fjørfe og svin.
• Identifisere forskningsbehov for å oppfylle behov for og krav til utendørs hold av svin og fjørfe i Norge.

Utegang kan være positivt for dyrevelferden, men samtidig bety økt risiko for smitte i 
husdyrpopulasjonen og dermed også mulig risiko for smitte til mennesker. Forskningsbehov må prioriteres gjennom en helhetlig tilnærming, der vi ser på dyrevelferd, smitterisiko og driftsledelse.

I dette forprosjektet har vi undersøkt kunnskapsstatus for helse og dyrevelferd ved utendørs hold av gris og fjørfe. En forskergruppe ved Veterinærinstituttet har gjennomført en risikovurdering knyttet til utehold hold av gris og fjørfe i Norge. 

Hovedfunnet er at utehold gir større mulighet til naturlig atferd og kan gi dyret en bedre opplevelse av sin egen situasjon. Et riktig tilrettelagt uteområde og god driftsstyring vil være positivt for dyras helse og velferd. Den største utfordringa er risikoen for å spre smittsom sykdom. I et beredskapsperspektiv er det største kunnskapshullet at vi ikke har oversikt over eksisterende utehold. En fullstendig kartlegging av alt utendørs hold av gris og fjørfe, både det kommersielle og hobbydyreholdet, bør prioriteres. Uten en oversikt over hvor det holdes gris og fjørfe utendørs og smittestatus i disse besetningene, kan det ikke gjennomføres gode risikovurderinger eller iverksettes målretta tiltak og gis forutsigbare rammevilkår for framtidig utendørshold for fjørfe og gris. Det må arbeides videre med risikovurderinger og biosikkerhet i utehold, vi trenger mer kunnskap om størrelse og tilrettelegging av utearealet og utforming av hus og hytter under norske forhold, og vi 
trenger mer kunnskap om velferdsindikatorer som kan gi økt kunnskap om hvordan dyra opplever sin egen situasjon og hvilke tilleggsverdier for dyrevelferden det kan gi med utendørshold.