Integrert plantevernstrategi mot rødfottege i frukthager

De siste årene har rødfottege utviklet seg til å bli en alvorlig skadegjører i flere morellfelt på Vestlandet, med avlingstap på over 50 %. Klimaendringer og bortfall av plantevernmidler er antatt å være hovedårsaken til økningen i bestanden. Også internasjonalt øker problemene med teger. I pære og eple er flere andre tegearter et kjent problem, men bortfall av plantevernmidler har også der etterlatt dyrkerne uten effektive tiltak. Uten nye tiltak vil det være umulig å dyrke morell i områder med mye rødfottege. Det kan også utgjøre en trussel for produksjonen av andre fruktsorter, og vil svekke norsk matsikkerhet.

Forprosjektet skal legge grunnlag for et større forskningsprosjekt på teger i frukt. Det skal både utvikle spesifikk kunnskap om rødfottege, og generell kunnskap om teger og integrert plantevern. Utbredelsen av rødfottege skal kartlegges, og flygemønster og livssyklus undersøkes. Metoder for å varsle et angrep skal utvikles og det skal gjøres pilotforsøk med fysisk utestengelse av tege. Prosjektet er første steg på veien til å utvikle en integrert plantevernstrategi mot teger, noe som er helt nødvendig for å sikre framtidig norsk fruktproduksjon. 

Rødfottege er et økende problem i norsk fruktdyrking. Forprosjektet har gitt ny kunnskap om artens utbredelse, biologi og metoder for overvåking og mulig bekjempelse. Kartlegging har vist at rødfottege kan gjøre skade i alle fruktslag på Vestlandet. På Østlandet er arten observert, men har ikke gitt skade av betydning. Studier av biologien bekreftet livssyklusen og forsøk viste at det går omtrent 100 døgngrader fra egglegging til eggklekking og rundt 300 døgngrader fra 1. til 2. nymfestadium. Forsøk med kollisjonsfeller viste at fellene fungerer til å studere arten og at rødfottegene flyr i perioden juli-september. Bankeprøver og visuell kontroll ble også utprøvd, metoder som er aktuelle for fruktdyrkere å bruke selv. Bølgepapp rundt trestammen fanger store mengder med rødfottegenymfer, men det er uvisst hvordan de forflytter seg inn i bølgepappen. Bølgepapp er et ikke-kjemisk planteverntiltak, men det fanger også naturlige fiender for skadedyr og er arbeidskrevende for fruktdyrkeren. Metoden vil bli viktig i framtidige forsøk hvor man vil teste effekten av ulike tiltak, men det må undersøkes om metoden faktisk reduserer bestanden over tid. Det er en tydelig gradient fra de ytre radene og innover i feltet, noe som tyder på at innflyging påvirker skadeomfanget. Begrensning av innflyging eller å fange flygende individ i feller bør være et fokus fremover. Det var ikke mulig å dokumentere at nåværende dekkesystem gir god nok effekt av dette i forprosjektet, men det ble gjennomført pilotforsøk. Dette forprosjektet har gitt kunnskap som er helt nødvendig for videre utvikling av en integrert plantevernstrategi mot rødfottege.