Jordbærsnutebille, mulige kontrolltiltak

Jordbær er den største frukt- og bærkulturen i Norge, både i areal og pengeverdi. En stor kilde til avlingstap i flere viktige jordbærdistrikt er skadeinsektet jordbærsnutebille, som biter av blomsterknopper. Tilgjengelige insekticider har ingen eller liten effekt, og mer enn halve avlingen kan gå tapt. Det er et akutt behov for å utrede tiltak som kan redusere skadeomfanget i berørte distrikt.

I 2022, med store angrep av jordbærsnutebille, ble derfor produksjonen ulønnsom. I fylkene Trøndelag, Møre og Romsdal og Innlandet, som tradisjonelt har vært blant de største jordbærproduserende distrikter her i landet, har jordbærarealet gått ned med henholdsvis 43, 47 og 55 % de siste 15 årene. Det er nettopp jordbærmiljøene i disse fylkene som rapporterer om store problemer med jordbærsnutebille. Jordbærsnutebillen legger egg i blomsterknopper i mai-juni. Hver hunnbille kan legge to egg daglig ved 20 ˚C. For å holde knoppene lukket rundt avkommet, snitter billen av knoppstilken slik at knoppen visner og etter hvert faller av. Det går dermed tapt et bær for hvert egg den legger.

Mål: Kunnskapsgrunnlag for kostnadseffektiv kontroll av jordbærsnutebille

Delmål:

1) Kartlegging av variasjon i skadeomfang mellom distrikt, sorter, år, dyrkingsmåte osv. Kartleggingen vil skje ved å intervjue dyrkere om skadeomfanget i ulike felt gjennom to år (2022 og 2023), med vekt på felt med spesielt mye eller lite skade.

2) Sammenfatning av litteratur og tidligere forsøk i lys av nye rammebetingelser. Norske rådata fra tidligere prosjekter om levevis, overvåking, skadeomfang og bekjempelsesmetoder gås gjennom med et nytt blikk. 

3) Oversikt over mest aktuelle kontrolltiltak

4) Behov for eventuell ny forskning

I prosjektet «Jordbærsnutebille - mulige kontrolltiltak» har vi gjort nye feltundersøkelser av skadeomfanget og oppsummert tidligere innsamlet kunnskap om jordbærsnutebille (Anthonomus rubi) i norsk jordbærproduksjon. Jordbærsnutebille legger egg i blomsterknoppene, og skaden oppstår i det den gnager av blomsterknoppene. Tilgjengelige plantevernmidler har svært begrenset virkning, og billa er en alvorlig trussel mot den norske frilandsproduksjonen av jordbær. Feltundersøkelsene dokumenterte skader på opptil 85 % på blomsterknopper i enkeltfelt, mens andre jordbærfelt hadde ingen skade, selv der jordbærsnutebille normalt forekommer. Hypoteser om forskjeller i skade mellom ulike jordbærsorter er forsøkt testet. Jordbærsnutebille har med sin ettårige livssyklus en tidsavgrenset periode på forsommeren hvor egglegging finner sted, og enkelte jordbærsorter blomstrer utenfor den viktigste perioden for egglegging. Våre funn bekrefter at enkelte jordbærsorter kan ha en funksjon som mindre sårbare i frilandsdyrkingen der jordbærsnutebille er en viktig skadegjører. Spesielt gjelder dette sorter som har en svært tidlig eller svært sein blomstringsfysiologi. Resultater fra nasjonale og internasjonale prosjekter på jordbærsnutebille er gjennomgått, og vil bli oppsummert i en egen NIBIO-rapport.

Det dreier seg om forsøk med skadeomfang, overvintringsbiologi, kjemisk økologi, fellefangst, utgjerding, støvsuging, biologisk kontroll og middelprøving gjennom 25 år. Vi ser flere kombinasjoner av ulike tiltak som bør utvikles og prøves ut, blant annet bedre feller, mikrobiologisk kontroll og skjøtsel av kantvegetasjon.Slike integrerte plantevernstrategier må ses over flere år siden tiltakene til dels bare rammer billene som skal overvintre og gjøre skade først våren etter. Det er da viktig at det finnes finansieringskilder for slik FoU-virksomhet.