LysMelk: Betydningen av lysprogrammer for produksjonen hos norske melkekyr

Det er vel kjent at belysningen kan påvirke produksjon og fruktbarhet hos våre produksjonsdyr. For produksjonen hos melkekyr er det gunstig med en lang dag (16 timer lys) med tilstrekkelig lysintensitet, sammenlignet med kortere dager (12 timer lys). Denne effekten kommer seg av dels økt fôropptak med flere lyse timer på døgnet, og dels stimulering av hormonutskillelse på grunn av økt varighet for lys. To av de viktigeste hormonene for lysets stimulerende effekt er melatonin og IGF-1, der melatonin styrer biologisk rytme og responderer på lysnivåer, og IGF-1 stimulerer melkeproduksjonen.

Målet med dette forprosjekt er å undersøke hvordan lav lysintensitet påvirker utskillelsen av hormoner som er sentrale for melkeproduksjonen hos norsk rødt fe. Vi ønsker også undersøke vekten av døgnskifte på den biologiske rytmen hos kyrne. Dette er et første steg i å undersøke hvordan lysstyrke og -varighet påvirker norske melkekyr, og formulere anbefalinger for lysmiljøet på dag og natt, i løsdriftsfjøs og i båsfjøs. Prosjektet vil tilføre ny kunnskap om hvordan kyrne påvirkes av lav, middels og høy lysintensitet og vil resultere i en prosjektsøknad om forskningsmidler for å studere temaet videre. 

Prosjektet LysMelk - Betydningen av lysprogrammer for produksjonen hos norske melkekyr hadde som mål å undersøke hvordan lav lysintensitet påvirket utskillelsen av hormoner som er sentrale for melkeproduksjonen, samt å undersøke vekten av døgnskifte på den biologiske rytmen hos melkekyr. Vi brukte 12 kyr i midtlaktasjon, og målte hormonene melatonin og IGF-1 under tre forskjellige lysforhold. Når det var normal lysintensitet på dagen og lav lysintensitet på natten var konsentrasjonen av IGF-1 høyest, noe som kan stimulere melkeproduksjonen. Lavere lysintensitet på dag og/eller natt ga lavere IFG-1-konsentrasjon. Melatonin varierte som forventet, med høyere konsentrasjon om natten og høyere konsentrasjon for behandlingen med minst lys. Vi fant ikke de forventede effektene av mangel på døgnskifte på biologisk rytme, men et større forsøk kunne ha avdekket slike effekter.

Vi undersøkte også lysintensiteten på dag og natt på 47 gårder i Viken, og fant at det var stor variasjon innen og mellom gårder. Resultatene viste at de fleste gårdene hadde anbefalt belysning på både dag og natt, men at det kunne være stor variasjon i lysintensitet mellom ulike plasser i fjøset. Nyere fjøs hadde høyere lysintensitet enn gamle, og båsfjøs hadde lavere lysintensitet på dag og natt sammenlignet med løsdrifter.

Resultatene tyder på at gårder som har for lav lysintensitet om dagen kan ha potensial å øke sin melkeproduksjon ved å forbedre lysmiljøet i fjøset.