Den norske storfebestanden er fri for mange smittsomme sykdommer og har en sannsynlig lav forekomst av antimikrobiell resistens. Denne gunstige situasjonen representerer en viktig ressurs som ikke må tas for gitt. På grunn av endringer i klima, reiseatferd og import av animalske produkter, synes risikoen for introduksjon av nye sykdommer å øke. Covid-19-pandemien hos mennesker har lagt vekt på verdien av mobilitetsdata og simuleringsmodeller for å informere avbøtende aktiviteter. For storfe er kunnskap om husdyrtransport essensielt når man forbereder endringer i sykdomssituasjonen da det er en viktig smittespredningsvei. Likevel er karakteristikkene ved det norske storfehandelsnettverket og dets implikasjoner for sykdomsspredning fortsatt ukjent. Vi tar sikte på å gi detaljerte beskrivelser av kontaktmønstre for å informere kontroll av nåværende sykdommer og forberede introduksjon av nye sykdommer. Det skal etableres en overføringsmodell som bruker reelle husdyrbevegelsesdata, og en ny programvare for kontaktsporing vil bli utviklet for å støtte praktisk sykdomskontroll.
Overvåking av antibiotikabruk hos landdyr i Norge er fortsatt avhengig av engrostall; mangler tilstrekkelige detaljer til å forbedre kontinuerlig forbedring av antimikrobiell forvaltning. Siden bruk er obligatorisk å rapportere, eksisterer detaljert informasjon og har potensiale for utmerket overvåking av antibiotikabruk i næringskjeden. I det foreslåtte prosjektet vil vi vurdere kvaliteten og brukervennligheten av reseptbelagte legemiddelregisterdata og undersøke reseptmønstre for antibiotika.
Prosjektet er tverrfaglig og utnytter samarbeid mellom veterinær- og informatikkmiljøet. Meierisamvirket TINE og Storfehelsetjenesten Animalia er partnere i prosjektet, og interessenter vil delta i planlegging, gjennomføring og kommunikasjon. Målrettet informasjon vil bli formidlet til bønder, veterinærer, rådgivere og statlige organer.
