Fôrgressmarker har en dominerende posisjon i jordbrukslandskapet i Norge. Gressletter opptar nesten 70-80 % av norsk jordbruksareal. De fungerer som den primære fôrkilden for husdyr og bidrar betydelig til landlige økonomier ved å tilby økosystemtjenester, som karbonbinding, vannfiltrering og biologisk mangfold. En av hovedutfordringene knyttet til grovfôrgressmark i Norge er imidlertid høy bruk av gjødsel, spesielt nitrogen- og fosforbaserte. Overforbruk av slik gjødsel utgjør en rekke miljørisikoer.
Høy nitrogengjødsling brukes ofte i landbruket for å fremme plantevekst og øke avlingene. Dette gir imidlertid klimagassutslipp i form av lystgass (N2O). Forbedring av NUE i flerårig raigras er svært viktig for å redusere bruken av gjødsel. NUE er et mål på hvor effektivt en plante utnytter tilgjengelig nitrogen til vekst og produksjon. Videre kan genomikk og bioteknologiske metoder som Crispr-cas9-systemet brukes til å identifisere og velge planter med høy N-brukseffektivitet, slik at bønder kan velge varianter som krever mindre gjødsel for å produsere samme mengde biomasse. Dermed kan integrering av avanserte genomiske studier være en lovende strategi for å avle effektivt nitrogenutnyttelsesgress. Dette vil ikke bare være til fordel for bøndene, men også miljøet og samfunnet for øvrig, som hjelper til oppnå bærekraftig landbruk og en grønnere fremtid.
Hovedmålet med dette NitroGenEdit forprosjektet er å utvikle innovative flerårige raigrassorter som bruker mindre nitrogen, men som viser mer utbytte og kvalitet ved å bruke avansert CRISPR-mediert genomredigeringsteknologi.
