Hovedmål: Demonstrere hvordan bruken av sprøytemidler i norsk potet produksjon kan reduseres for å gjøre den mer bærekraftig. Vår ambisjon er derfor å skaffe ny kunnskap om sene og tidlige tørråtepatogener og Integrert plantevern-verktøy og strategier som kan redusere bruken av plantevernmidler med 20 % innen 2030, og med 50 % i 2035.
Antall sprøytinger mot tørråte har økt drastisk de siste 20 år. Fra et gjennomsnitt på 5-6 sprøytinger, er det mange i dag som sprøyter dobbelt så mange ganger. I år med stort smittepress er heller ikke dette effektivt nok til å holde potetåkeren fri for tørråte. Ved påvist tørråte i avlingen kan hele potetpartiet bli avvist hos grossister og i industrien. Dette bidrar til matsvinn og store tap for produsentene samt økt potetimport. De viktigste årsakene er; genetiske endringer hos tørråteorganismen, klimaendringer som bidrar til gunstige forhold for skadegjørerne, bruk av «svake» potetsorter som er lite robuste mot sjukdom, få kjemiske midler å veksle mellom samt strengere regelverk med begrensninger i bruk av plantevernmidler. Utfordringene med resistens mot tørråtemidler har blitt aktualisert det siste året da det er påvist resistens mot to virksomme stoffer som ofte benyttes i bekjempelsen. Tørrflekksjuke er også et økende problem, sannsynligvis pga klimaendringer og at de tørråtemidlene vi rutinemessig bruker i dag har dårlig virkning mot denne soppen.
