Tilgang på tilpasset sortsmateriale er en viktig forutsetning for å styrke produksjonen av grønnsaker i Norge. Denne rapporten utreder behov og muligheter for foredling og frøavl, utprøving av nye sorter og innføring av nye arter, basert på intervjuer av sentrale aktører i norsk grøntsektor.
Foredling av grønnsaker i Norge opphørte på 1990-tallet, og ingen av informantene foreslo å gjenoppta norsk grønnsaksforedling. Det drives noe frøavl på gamle norske sorter av kålrot og nepe, samt på enkelte kulturarvsorter. Sortsprøving av grønnsaker gjennomføres i dag som «sortsobservasjoner» i samarbeid mellom NLR og frøfirmaene. I tillegg foregår også sortsprøving i regi av markedsaktørene, ofte med utgangspunkt i et behov eller potensiale i markedet. I NIBIOs veiledningsprøving inngår også sort som en del av dyrkingsforsøk. Mange aktører gir uttrykk for at dagens opplegg med sortsobservasjoner fungerer bra. Men på grunn av prøvingens hovedfokus på volumproduksjon, dekkes ikke alltid behovet for sortskunnskap hos småskalaprodusenter.
Mye utprøving av nye grønnsakarter eller dyrkingsteknologi foregår direkte i dyrker-grossist-detaljist kjeden. Tre store markedsaktører har opprettet Grofondet for å fremme innovasjon i norsk frukt- og grønnsaksproduksjon. Småskalaprodusenter og dyrkere i marginale områder får ofte ikke nyttiggjort seg av erfaringene fra denne innovasjonen.
For å styrke grønnsaksproduksjonen i hele landet anbefales det å:
- Ikke gjenoppta foredling av grønnsaker i Norge, men samtidig legge til rette for fortsatt frøavl på gamle norske sorter.
- Utvide og utvikle dagens opplegg for sortsprøving i regi av NLR og frøfirmaene, ved å blant annet øke kvaliteten på prøvingen og prøve ut flere sorter i et større geografisk område.
- Innføre en «Innovasjonsordning grønt», som dyrkere i samarbeid med rådgivere, forskere og andre aktører i verdikjeden kan søke på.
- Tildele 6 mill. kroner årlig til finansiering av både tilskudd til sortsprøving og en innovasjonsordning for grønnsaker.
- Se sortsprøving og -utvikling i sammenheng med andre tilskuddsordninger der klimatilpasning inngår som målsetning, med tanke på mulige synergieffekter.
