I Norge har vi til enhver tid mer enn 4 millioner verpehøner, og mye av grunnlaget for hønenes helse, atferd og eggproduksjon legges i oppalsperioden som omfatter de første 16 ukene av hønas liv. Fjørhakking er en av de største utfordringene innen eggproduksjon i verden, og økt bruk av strø og miljøberikelser i oppalsperioden forventes å redusere fjørhakking blant voksne høner. Dette vil gi vesentlige positive effekter på hønenes fjørdrakt, fôrutnyttelse, eggproduksjon, bærekraft og bondens lønnsomhet gjennom hele produksjonsperioden. Det finnes i dag ingen land hvor strø og miljøberikelse brukes systematisk i oppalsperioden, derfor er norsk eggnæring helt avhengig av ny kunnskap om dyras preferanse for ulike løsninger, hva som er praktisk og økonomisk gjennomførbart samt hva som er hygienisk forsvarlig å ta inn i flokkene. Resultatene fra dette prosjektet vil gi norske oppalere og eggprodusenter et etterlengtet og kunnskapsbasert utgangspunkt for å forbedre velferd, lønnsomhet og bærekraft ytterligere.
Dyrevelferdsprogrammet (DVP) for verpehøns startet 1.1.2020, og fra 1.1.2023 ble også oppalsperioden inkludert i programmet, som blant annet innebærer jevnlige veterinærbesøk. I dag har veterinærer begrenset kunnskap om helse hos unghøns, og kunnskap fra prosjektet er viktige for at veterinærbesøkene skal være nyttige for bonden, og for forbedringsarbeidet i besetningene. God helse og optimalt miljø i oppalsperioden legger også grunnlaget for robuste, voksne verpehøner. Dyrevelferd kan måles ved hjelp av velferdsindikatorer, men i dag brukes kun én dyrebasert indikator for å vurdere dyrevelferd i oppalsflokker, nemlig dødelighet. Prosjektet skal derfor identifisere og validere flere velferdsindikatorer som kan inkluderes i DVP, som gir næringen flere verktøy i forbedringsarbeidet. Prosjektet skal også validere transectmetoden som i dag brukes for å vurdere dyrevelferd i verpehøneflokker til også omfatte oppalsflokker, hvor de nye velferdsindikatorene inkluderes.
