Patogene sopp i norske fjøs, er de resistente mot soppmidler?

Som en følge av klimaendringer, med våtere, villere og varmere vær, forventes det økte problemer reslatert til sopp. Azoler en klasse antifungale (soppdrepende) midler som benyttes for å forhindre og/eller behandle soppinfeksjoner i landbruk, hortikultur, treindustri og veterinær- og humanmedisin.

Resistens mot azoler har spredt seg over seks kontinenter de seneste ti årene, og kan utgjøre et problem for både matsikkerhet, mattrygghet og helse. Det er vist at bruken av azoler i landbruk fører til resistensutvikling i sopp som forårsaker sykdom hos mennesker og dyr. Det er påvist azolresistente sopp i Norge, bl.a. fra aborterte grisunger, men prevalensen av azolresistens er ikke kjent.

Prosjektet skal gjøre en første undersøkelse av forekomst av den sykdomsfremkallende soppen Aspergillus fumigatus i dyrestaller og låver, der vi vet at det kan finnes høye nivåer av disse soppene, og videre undersøke prevalensen av azolresistens i soppene vi finner. Disse miljøene er valgt fordi azolreistente soppisolater som finnes her vil kunne indikere nivået av azolresistens i miljøer som mistenkes å være spesielt utsatt for resistensutvikling, og følgelig eventuelt utgjøre et arbeidsmiljøproblem og et dyrehelseproblem. 

Azoler er effektive soppdrepende midler som benyttes til å behandle og forhindre soppsykdommer hos mennesker og dyr, samt i matproduksjon, hagebruk og treindustri. Soppinfeksjoner og utvikling av azolresistens hos Aspergillus fumigatus er et folkehelseproblem av økende betydning globalt. Landbruk er en av de kjente driverne for utvikling av resistens mot soppmidler, spesielt azoler, hos sykdomsfremkallende sopp. Siden vi står overfor økte utfordringer med sopp som følge av klimaendringer, er det behov for grunnleggende kunnskap om situasjonen i Norge. I dette prosjektet var målet å skaffe preliminære data om hvor utbredt A. fumigatus er på norske gårder.

Folkeforskning ble brukt til å ta prøver av A. fumigatus fra 53 gårder i Norge. Soppisolatene ble testet for resistens mot itraconazole, voriconazole, og posaconazole ved hjelp av to metoder (VIPCheckTM og E-tester). Omtrent 3% av A. fumigatus-isolatene fra første prøverunde var resistent mot alle tre azolene. Forskerne påviste to kjente mutasjoner i cyp51A genet. Dette er første gang diss mutasjonene har blitt påvist fra miljøprøver i Norge.  


Selv om resultatene stemmer overens med data fra andre land, er det behov for å undersøke en større mengde prøver for å få et nøyaktig bilde av forekomst av azoleresistente A. fumigatus i Norge. Denne kunnskapen kan brukes til å utvikle ansvarlig bruk av azoler for å beholde azolklassen til matproduksjon og til medisinsk bruk og dermed bidra til trygg mat og lønnsomme og bærekraftige verdikjeder i landbruket og næringsmiddelindustrien.