Det er landbrukspolitiske mål om landbruk i hele landet og økt verdiskaping. Grøntutvalget 2020 sin ambisjon er økt forbruk av frukt og grønt med 75 %, samt 50 % økt norskandel. Norsk fruktnæring vil bidra med økt produksjon og utvidet salgssesong. Norske forbrukere vil ha norske epler, men de må ha en etterspurt kvalitet. For å sikre eplekvaliteten etter høsting er alle norske fruktpakkerier i gang med fornying og optimalisering av håndteringen. Dette setter nye krav til kvalitet. I SmartFrukt skal fruktdyrkere og rådgivning inkluderes i forbedringsarbeidet. Det mangler helhetlig kunnskap om sammenhenger mellom det som blir gjort i hagene og hvilken smakskvalitet og lagringsevne frukten har, samt økonomiske konsekvenser for både produsent og fruktlager.
I SmartFrukt skal det etableres forsøksfelt i alle fruktdistriktene. I disse skal ulik og ny praksis for tynning, høsting og andre tiltak prøves ut og demonstreres. Epler skal leveres til de ulike fruktpakkeriene og utsettes for ulike og nye tiltak, og forskjellige lagringsforhold i inntil seks måneder etter høsting. Det vil gi ny informasjon om effekt på kvaliteten, som videre vil ha innvirkning på både produsent- og fruktpakkeriøkonomi. Helhetlig kunnskapsbygging med samarbeid på tvers av ulike fagområder i samme forsøk, omfattende digitalisering, formidling av eksisterende og ny kunnskap, samt etablering av effektive kommunikasjonskanaler mellom fruktdyrker og fruktpakkeri, skal sikre motivasjon og gi grunnlag for smarte valg hos fruktdyrkere og fruktpakkeri, samt gode systemer for kunnskapsdeling. Målet er å løfte de to første leddene i verdikjeden sitt kunnskapsnivå, bedre samhandlingen og kommunikasjonen slik at forståelse for konsekvenser av egne valg blir implementert i begge ledd. Det langsiktige målet er å sikre norskproduserte epler med unik smak til forbrukere fra august til mars hvert år.
Deltagere er fruktdyrkere, Gartnerhallen, Nordgrønt, GPS, alle norske fruktpakkerier, NLR og NIBIO.
