Det var svært nyttig å høste praktiske erfaringer med hvordan hele melbillelarver og mel av disse kan håndteres. Dessverre er lovgivningen til tross for lettelser i TSE-regelverket fortsatt av en sånn karakter at insekter vanskelig kan produseres til og utnyttes av norsk fôrindustri. Det er viktig for både fôrmølla og slakteriet å forsikre seg om at bruken av et nytt fôrmiddel som melbillelarver ikke har uønskede effekter på slaktekvalitet og sensorisk kvalitet.
Hele insekter i ren form lar seg ikke male på ordinære hammermøller pga. det høye fettinnholdet, men kan trolig males sammen med korn. Insektsmel har en fet struktur som ikke renner, og kan derfor ikke lagres på en vanlig bulksilo. Insektsmelet er en god kilde til protein og fett. Insektsmel ble blandet inn med 2 og 4% i forsøksfôret. Alle kyllingene i forsøket vokste godt, men kyllinger som fikk insektsmel vokste ikke mer enn kyllinger på kontrollfôr.
Tarmhelse ble vurdert ved måling av villihøyde, kryptdybde og forholdet mellom disse. 4% insektsmel ga noe overraskende det svakeste resultatet. Ved obduksjon virket alle tarmer «sunne og friske», men tynntarmene var generelt irriterte, noe som kan forklares av stor omsetning av fôr og høy tilvekst. Både slaktekvalitet og sensorisk kvalitet var generelt svært god, og kyllinger fôret med insektsmel skilte seg ikke fra kontrolleddet.
