Prosjektfakta 

Prosjektnummer296293
Prosjektleder Ann Helen Gaustad
ProsjekteierNorsvin R&D AS
SamarbeidspartnereNortura SA, Q-meieriene, Freshco AS, Nofima, NMBU, Norges Idrettshøyskole
Prosjektperiode 2019-2022
OrdningForskningsmidlene for jordbruk og matindustri
ProsjekttypeInnovasjonsprosjekt
Midlene er innvilget avStyret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)
Innvilget4.267 mill. kroner
Resultatrapport Dette prosjektet administreres av Forskningsrådet. Les mer om prosjektet i Prosjektbanken.
Prosjektbeskrivelse

Embryoteknologi i griser vil redusere grisehelse og dyrevelferdsutfordringer knyttet til eksport av levende dyr med lange transporttider. Det har også potensial til å akselerere den genetiske fremgangen og redusere mengden fôr som trengs for å produsere svinekjøtt over hele verden.

Alternative veier mot embryooverføring fra levende intakte griser uten kirurgiske inngrep er det overordnede målet med prosjektet.

Kombinasjon av metoder, instrumenter og utstyr fra humanmedisin med videreutvikling av embryokatetre fra veterinærmedisin antas å gi fremgang i embryoinnsamling hos griser.

En alternativ metode er å samle modne oocytter ("ovum pickup") via minimalt invasive teknikker fra bedøvede dyr, som ligner humane IVF-teknikker. Dette vil resultere i et behov for forbedrede protokoller for prøverørsbefruktning med bedre overlevelse av embryoer.

For in vitro-modning og befruktning trenger kulturmedier optimalisering spesielt mot standardisering, uten tilsetning av biologiske væsker samlet fra kilder som kan være en biorisiko. Mange nåværende in vitro-protokoller inkluderer tilsetning av slike væsker, og vårt mål er å undersøke effekten av å tilsette slike væsker på modning og tidlig embryoutvikling og overlevelse.

Resultater

Å ta i bruk embryoteknologi som avlstiltak på gris er av interesse, men det er en utfordring å samle eggceller eller embryoer fra levende purker uten kirurgiske inngrep. Dette prosjektet har sett på utvikling av utstyr og metoder for å gjøre dette mulig.

Nye og forbedrede versjoner av katetrene produsert på NTNU er fortløpende blitt prøvd ut først på slakteorganer og dernest på levende purker på SEARCH. I tillegg er versjoner prøvd ut ved et universitet i Edmonton i Canada. Viktige delmål som er blitt nådd er at katetrene kan brukes på noe eldre ungpurker, og at selve skylleteknikken er vesentlig effektivisert. Viktige tilleggsutfordringer består i fintilpasning av tidspunktene både for inseminasjon og skylling i forhold til ovulasjon. Vi har også fått hjelp fra vår nærings-PhD-stipendiat med å påvise embryoer som er blitt skylt ut, og kontrollere kvaliteten på dem. Det pågår en prosess for å søke om patent på den nyutviklede katetertypen.

Når det gjelder ovum pickup, er en stipendiat ved SEARCH i gang med å teste ut instrumentering og protokoll for håndtering av purkene og kontroll av uthentede oocyter. Vår PhD-stipendiat har også bidratt her når det gjelder farging og kontroll av oocytene, kunnskap om medier for videre in vitro fertilisering og embryokultur med plan om overføring til mottakerpurker i nær framtid.

Prøver av follikkelvæske ble sendt til avdelingen for Toxicology and Drug Metabolism ved Universitetet i København for steroidanalyse. Analysene viste raseforskjeller i forholdet mellom androgener og østrogener. Det er mulig at dette kan knyttes til eggcellenes/embryoenes utviklingspotensiale. Å forstå den grunnleggende oocyt- og embryoutviklingen kan hjelpe oss med å øke embryoproduksjonen i laboratoriet ved for eksempel å supplere medium med visse steroidhormoner.