Genressurser i ask – videreføring 2023

Ask er truet av askeskuddsjuken, prosjektet tar sikte på å utvikle tolerante materialer av ask til miljøog skogforvaltning. Prosjektet baserer seg på nasjonale genetiske ressurser i ask, samt uttesting av genetiske ressurser fra våre naboland. 

Prosjektet vi søker er en videreføring av tidligere aktiviteter. Som et ledd i genressursarbeidet for ask etablerte vi i 2018 tre feltforsøk med materialer samlet inn fra 56 friske mortrær for å identifisere familier som tolererer askeskuddsjuken og for å få data på variasjon i fenologi og vekst. Det var mer askeskuddsjuke i forsøkene i 2022 sammenlignet med de to foregående årene. Det er signifikante forskjeller i kroneskade som følge av askeskuddsjuken mellom familiene og at det er signifikante forskjeller i tidspunkt for bladutvikling mellom provenienser. Vi har regnet på arvbarhet og det er høy arvbarhet for fenologi. Det er også arvbarhet for kroneskade, den er høyest i forsøket der det er mest kroneskade. Vi forventer at arvbarheten øker når vi får ytterligere seleksjon i forsøkene. Vi ønsker derfor også i 2023 å følge opp registreringene. 

Hovedmål på sikt er:  

• Identifisere individer/genotyper av ask som tolererer askeskuddsjuken i et stort seleksjonseksperiment der mor og skadeomfang hos mor er kjent.  
• Gjøre framover-rettet seleksjon på et bredt utvalg av foreldre, inkludert materialer fra Danmark og Sverige, for å identifisere 2. generasjons genotyper som kan inngå i foredlingspopulasjon og frøplantasjer. 

Målgrupper for prosjektet er Skogbruket, naturforvaltningen, Norsk genressurssenter, grøntanleggsbransjen, planteskoler og forskningen. 

Målet med forsøkene er 1. Undersøke om det er en sammenheng mellom sykdomstoleranse hos mor og avkom og estimere hvor mye av variasjonen i motstandsdyktighet skyldes arvelige genetiske effekter. 2. Undersøke variasjonen i fenologi (tidspunkt for bladutvikling) og estimere hvor stor den av variasjonen skyldes arvelige genetiske effekter. 3. Identifisere avkom som er tolerante mot askeskuddsjuken og som kan inngå i videre foredling og prosjekter. Forut for registreringene hadde vi møte i SNS prosjektet og møte med Ari Hietala (skogpatolog ekspert på askeskuddsjuke hos NIBIO). For å sikre at registreringene ble gjort like i alle tre forsøkene deltok Mari Mette Tollefsrud på deler av registreringene i alle forsøkene. I 2023 registrerte vi tidspunkt for bladutvikling på våren i alle tre forsøkene. Vi hadde i utgangspunktet planlagt å registrere tidspunkt for bladutvikling to ganger for å kunne estimere hvor mange dagers forskjell det er i bladutviklingen på de forskjellige proveniensene. Dette fikk vi ikke mulighet til da det var svært høyt arbeidspress på våren. På sensommeren registrerte vi egenskaper knyttet til askeskuddsjuken, dette var kroneskade, nekroser, antall tørre topper og stammeform. Egenskapene antall tørre topper og stammeform er to egenskaper vi ikke har registrert før, men som gir verdifull tilleggsinformasjon om hvordan treet vokser. På høsten registrerte vi også høyde. Vi så under registreringene av sykdom at det ville være vanskelig å skille gulning som følge av vekstavslutning på høsten fra visning som følge av askeskuddsjuken, vi registrerte derfor ikke tidspunkt for gulning i 2023. 

I 2023 etablerte vi to forsøk som en del av SNS et Nordisk nettverksprosjekt for utvikling av tolerante askematerialer. Det var mye arbeid knyttet til etableringen av forsøkene og arbeidet utgjorde hovedinnsatsen i prosjektet i 2023. Et forsøk ble etablert i Lyngdal på Sørlandet i samarbeid med Skogselskapet i Agder (Fig. 3). Her har vi plantet frøplantasjematerialer fra Danmark og Sverige sammen med norske materialer (Tabell 3). Før utplanting måtte vi igjen til med gravemaskin for å grave ytterligere grøfter gjennom feltet da det i januar hadde vært oversvømmelse pga ekstreme nedbørsmengder. Dette innebar en ekstra utgiftspost på budsjettet i 2023. Skogselskapet i Agder var med på befaring forut for tiltaket med grøfting ble iverksatt. Et forsøk ble etablert på Kråkholten, Overhalla i Trøndelag (Fig. 4, 5, 6) i samarbeid med Skogfrøverket og Skogselskapet i Trøndelag (Tabell 4). Forsøkene i Lyngdal og Kråkholten er plantet i gjentak med fire representanter fra hver familie i firerplott. Dette øker sjansen for at en representant fra familiene blir fordelt rundt på feltet når plantene starter å dø, ev. når man går inn for å tynne. Dette er en fordelaktig design med tanke på opprettholdelse av genetisk variasjon – det vil si – bevaring av så mange familier som mulig – med tanke på framtidige frøsankebestand/frøplantasjer. Før vi plantet ut ble alle plantene merket, og planter med symptomer på askeskuddsjuke ble sortert ut. Det var derimot svært lite symptomer på plantene. Det er tegnet kart over forsøkene og forsøkene er registrert i PLFOR databasen til Skogfrøverket. I Lyngdal målte vi også høydene på plantene etter utplanting siden plantene vi plantet ut var fra forskjellige årganger. Forsøket i Lyngdal, Sørlandet vil gi oss verdifull informasjon hvorvidt frøplantasjematerialene fra Danmark og Sverige har større motstandsdyktighet mot askeskuddsjuken sammenlignet med materialer sanket i naturlige bestand i Norge. Vi antar at de har større motstandsdyktighet siden de har hatt en lengre periode med askeskuddsjuke og motstandsdyktigheten har vist seg å være gjeldene for flere kopier (kloner) av de forskjellige genotypene. Forsøket i Lyngdal vil også gi oss informasjon om mulighetene for forflytning av ask fra Danmark og Sverige til Sørlandet. Forsøket på Kråkholten vil gi oss verdifull informasjon om det genetiske potensiale til lokale materialer i Trøndelag. 

Vi har hatt en økende forespørsel fra forvaltning, grøntanleggsnæring og skogbruket om vi er i stand til å levere friskt frømateriale av ask. Det er tydelig at flere aktører har fått med seg at vi jobber med å utvikle materialer.