Genressurser i ask – videreføring 2025

1. Arbeid i forsøkene etablert i 2018: Hoxmark, Hobøl og Fana. Vi publiserer nå resultatene fra disse forsøkene i første halvdel av 2025. Vi planlegger derfor vi en pause i registreringene i disse forsøkene, men vi vil følge med på forsøkene for å se når det er hensiktsmessig å gjøre nye registreringer. Det vil derimot være viktig å vedlikeholde forsøkene ved å rydde uønsket vegetasjon i dem. Dette er «håndarbeid» og man bruker ca 2 lange arbeidsdager på hvert forsøk. 

2. Arbeid i forsøkene etablert i 2023: Lyngdal og Namdalen. Registrere overlevelse og tidspunkt for bladutvikling på våren. Registrere skadesymptomer på seinsommeren. Registrere høydevekst på høsten etter vekstavslutning. Hvis vi ser at det er hensiktsmessig og det er igjen tid og midler i prosjektet vil vi også registrere tidspunkt for gulning på høsten. Vi vil bruke registreringsopplegget for fenologi og skadesymptomer som utviklet i SNS prosjektet basert blant annet på McKinney, et al. (2011). Flere av de danske og svenske familiene som står i forsøk i Lyngdal er også plantet i forsøk i Danmark og Sverige, og et av målene er å sammenligne de samme familiene som er plantet i ulikt miljø. Vi vil videre oppdatere kart og protokoll over forsøkene, kuratere data, analysere data, rapportere resultatene fra forsøkene.  Det er spesielt viktig å rydde rundt plantene de første årene for å hindre at de blir utkonkurrert av annen vegetasjon, spesielt gras konkurrerer med ask om næring. I Lyngdal har det også kommet inn kjempespringfrø som vi må få ned før de setter frø og sprer seg enda mer. Vi regner også med at vi må ha noe vedlikehold av gjerder. 

3. Samle inn biologisk (=genetisk) materiale på silica gel fra askeplantene i forsøkene. Med tanke på at forsøkene på sikt skal bli frøbestand er det viktig å kunne ha mulighet til å estimere hvor mye genetisk diversitet vi sitter igjen med sammenlignet med hvor mye det kunne ha vært. Med tanke på at man forventer et lavt antall individer som overlever er det også viktig å kunne estimere slektskap mellom disse individene og effektiv populasjonsstørrelse. Vi ønsker derfor, mens det fremdeles er et godt utvalg av individer i forskjellige skadeklasser, og samle inn knopper som vi skal lagre på silica gel for å ha materiale til framtidige prosjekter. Selv om det er mange døde individer er det også mange individer til tross for at de er svært syke, som fremdeles skyter fra rota slik at det er mulig å samle knopper også fra et utvalg av disse. Denne innsamlingen planlegges også i de andre nordiske forsøkene og er et ledd i en nordisk koordinert innsats. Et alternativ er å søke SNS prosjekt for å analysere disse prøvene. Det er derimot viktig å samle inn materialene nå før mer dør. Vi ønsker å samle inn et utvalg av planter fra alle forsøkene. 

4. Målrettet informasjonsaktiviteter vi tror vi ha stor effekt. Vi ser at det fremdeles er betydelig mangel på kunnskap hos både skogeiere, studenter, forvaltning og naturinteresserte når det gjelder askeskuddsjuken. Vi ønsker derfor, i den nye prosjektperioden å gjennomføre to målrettete informasjonsaktiviteter vi tror vil ha stor effekt for å spre kunnskap om ask, askeskuddsjuke og genetiske ressurser hos ask. A) Lage en lettfattelig film om ask, askeskuddsjuken og genetiske ressurser i ask, samt hvordan man jobber med foredling av genetiske ressurser på en lettfattelig måte. I prosjektet «Bruk av tradisjonell kunnskap for å stoppe tap av biodiversitet i skog» (NIBIO) ble det laget animasjonsfilmer som fikk svært mange visninger. Målet vårt er å lage en lignende film med fokus på ask, og hva vi gjør i Norge for å utvikle og ta vare på genetiske ressurser hos ask. Et eksempel på en slik film kan sees her; vi anbefaler at dere klikker dere inn og ser filmen: https://youtu.be/jmBc7l15-rE . Vi tror spesielt at måten budskapet er fremstilt på har bidratt til effektiv kunnskapsformidling. En slik film kan også lett spres via ulike plattformer og potensielt nå et svært stort publikum. B) Arrangere et seminar med feltbefaring for interessenter og forvaltningen, i samarbeid med Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Fokuset vil være på ask, askeskuddsjuke og mulige løsninger for skjøtsel og bruk av foredlet plantemateriale til planting. Til seminaret vil vi også invitere journalister (f.eks. fra NRK, Skog og lokale medier). Vi håper dermed å oppnå større spredning av budskapet enn om vi kun formidler informasjonen selv. 

5. Aktiviteter knyttet til restaureringseksperimentene og demoforsøkene. Oppmuntre de som har etablert demoforsøk til å gjøre registreringer i plantingene og innrapportere resultatene. Det har ikke blitt gjort registreringer i disse demoforsøkene pga at det ikke var en del av prosjektet for 2024, men vi vil i 2025 oppmuntre aktørene til å gjøre registreringer i demoplottene. Alle plantene var merket da de ble sendt slik at det skal være mulig å vite hvilke familier de tilhører. Vi vil å forsøke å få til et besøk i forsøket i Molde, Romsdalsmuseet og ev. også holde et foredrag for interessenter der. 

Hovedmål på sikt er: - Det langsiktige målet med alle forsøkene er å etablere frøbestand bestående av friske individer og identifisere 2. generasjons genotyper som kan inngå i en foredlingspopulasjon. 

Delmål: - Estimere variasjon i fenologi og sykdomstoleranse innen og mellom familier og provenienser i forsøk med forskjellig miljø (Østlandet, Vestlandet, Sørlandet og Trøndelag). - Undersøke fenologi på danske og svenske materialer og sammenligne med norske materialer. 8 - Undersøke om det er en sammenheng mellom sykdomstoleranse hos mor og sykdomstoleranse hos avkom, estimere arvbarhet for sykdomstoleranse. - Sikre biologisk materiale man kan bruke til videre genetiske analyser (f.eks. undersøke hvor mye genetisk variasjon som har gått tapt ved seleksjon, kartlegge slektskap mellom de friske individene som står igjen, estimere effektiv populasjonsstørrelse i det som står igjen). - Spre kunnskapen om ask, askeskuddsjuke og mulighetene som ligger i genetiske ressurser til skogeiere, forvaltning og øvrig publikum.