Kartlegging av kollethet hos seminokser av vestlandsk raudkolle

Vestlandsk raudkolle er som navet tilsier, en kollet rase. Rasen har en historisk nærhet til vestlandsk fjordfe, en rase med både horna og kolla dyr. I tillegg forekommer overkryssing fra andre raser med horn, f.eks NRF. At det derfor finnes individer som bærer gen for horn vil være helt naturlig, men det vil være interessant å kartlegge forekomsten av gen for horn blant seminoksene.

I 2017/2018 gjennomførte vi et prosjekt der vi kartla forekomsten av horn gen hos eksisterende seminokser i østlandsk rødkolle. Hele 50 % av de 41 seminoksene bar gen for horn. Vi har ikke grunn til å tro at dette genet er like utbredt i vestlandsk raudkolle, men ønsker nå å kartlegge statusen.

Gen for horn er recessivt. Det betyr at dersom et individ er horna, har det fått genet fra både mor og far. Når mor og far bærer genet (men ikke er horna), er det 25 % sannsynlighet for at avkom skal få horn. Se den øverste del i figur 1.  Dersom kun mor eller far bærer gen for horn vil avkom aldri få horn, men de kan få nyvler. Se den nederste del i figur 1. Dyr med nyvler er bærer av gen for horn (og gen for kollethet), men dyr som bær genet for horn har ikke alltid nyvler. Derfor vil det helt naturlig at det dukker opp individer av vestlandsk raudkolle med horn.

I prosjektet skal seminoksene av vestlandsk raudkolle testes for kollethet, dette gjøres ved at DNA fra sædstrå eller blodprøver analyseres. Sædstrå/blod blir sendt til BioBank som analyserer prøvene og rapporterer resultat tilbake til Genressurssenteret. Eksisterende seminokser blir testet så snart prosjektet får tilsagn, de som kommer inn til semin i 2023 blir testet fortløpende.

Mål for prosjektet er å kartlegge forekomsten av horn hos eksisterende seminokser. Resultatet vil gi oss grunnlag for å avgjøre om vi i framtiden skal sette i verk noen avlsgrep for å beholde rasen som kollet. Det kan være at man bør vurdere å innføre krav at seminkandidater skal være testet ved inntak og anbefale testing av gardsokser.

Per i dag er det lagret semindoser etter 62 seminokser av vestlandsk raudkolle, i tillegg er det tatt inn én okse som ikke har produsert sæddoser enda, og enda noen kandidater som er født i 2022 er på vei inn. Det er også ventet at det blir tatt inn 3 oksekalver født i 2023.  Totalt vil da 68 okser bli testet.

Forventa resultat er å få en oversikt over hornstatus (homozygot kolla eller heterozygot kolla) til alle seminokser av vestlandsk raudkolle.

Mål for prosjektet var å kartlegge forekomsten av horn hos eksisterende seminokser. Resultatet ville gi oss grunnlag for å avgjøre om vi i framtiden skal sette i verk noen avlsgrep for å beholde rasen som kollet. I prosjektet ble 65 seminokser DNA-testet, og av disse var det kun tre okser som bærer genet for horn. Denne frekvensen er så lav at det ikke anses som nødvendig å sette inn spesielle tiltak for å redusere forekomsten ytterligere. 

Geno har sendt sædstå fra eksisterende seminokser av vestlands raudkolle til Biobank, som har ekstrahert DNA og analysert prøvene for å finne forekomsten av gen for horn. Resultat ble sendt til Norsk genressurssenter, og siden forekomsten var svært lav ble det konkludert med at det ikke var nødvendig å sette noen tiltak i verk for å opprettholde rasens kollethet. 

Det er blitt utarbeidet en NIBIO-POP som dokumentasjon for prosjektets resultat. Det har vært viktig å dokumentere resultatet fra dette prosjektet, da det er viktig å kunne vise til hva vi vet om egenskapene til de bevaringsverdige husdyrrasene. NIBIO-POP’en har vært tilgjengelig for produsenter på et seminar på Maihaugen som ble gjennomført i oktober, og i tillegg finner man den på www.genressurser.no. Resultatet er også formidlet til Raselaget for vestlandsk raudkolle.