Kombikua på bevaringsverdige storferaser

FNs matvareorganisasjon FAO kom i 2019 med en rapport om status for det biologiske mangfoldet for mat og landbruk, globalt. Rapporten viser til at den genetiske variasjonen i husdyrholdet i verden er relativ liten, og at flere lokale raser er utryddet eller utryddingstruet. FAO sier tallene er usikre, men at det angir en trend i retning av mindre variasjon og dermed en utfordring for den globale matsikkerheten. Norge har mål om å ta vare på våre utryddingstruede arter, deriblant utryddingstruede storferaser. Den satsningen som i dag gjøres er ikke tilstrekkelig selv om antallet ammekyr øker, faller antallet melkekyr og det er fortsatt en av storferasene som er klassifisert som utryddingstruet. Derfor må også antallet besetninger styrkes slik at driftsformer basert på de gamle storferasene kan bli en mer attraktiv driftsform i omfang. 

NIBIO har en oversikt over utviklingen i antall ammekyr og antall melkekyr av bevaringsverdig rase. Den viser at det er større økning i antall ammekyr enn i antall melkekyr basert på bevaringsverdige storferaser. Det er samme utvikling som for storfe generelt i Norge der antall ammekyr øker mens antallet melkekyr avtar. I prosjektet vil vi se på de besetninger som leverer både melk og kjøtt, som er den tradisjonelle produksjonsmetoden for gamle storferase 

Problemstillinger i prosjektet:  

• Hva kan være suksesskriteriene for å lykkes med produksjon av både melk- og kjøtt på samme bruk, basert på bevaringsverdige storferaser? 
• Hva skal til for tilstrekkelig lønnsomhet i bevaringsverdig storfe til at flere velger dette, og hvilke virkemidler kan være aktuelle for å oppnå det?  
• Hvordan vil det å etablere et kvalitetssystem for bevaringsverdige storferaser føre til økt interesse for disse driftssystemene?  
• Hva er kost/nytte for samfunnet av å stimulere til flere besetninger på bevaringsverdige husdyrraser som produserer både melk og kjøtt? 

Målet med prosjektet er å beskrive muligheter og virkemidler for in- situ-bevaring av nasjonale storferaser innen kombinert produksjon av melk og kjøtt, i tråd med internasjonale og nasjonale standarder og retningslinjer. 

Dette søkes nådd ved å:  

• Undersøke hvilke utfordringer og muligheter som ligger i produksjon av melk og kjøtt på bevaringsverdige storferaser slik den er definert i jordbruksoppgjøret 2022-2023, med vekt på kombinertproduksjon 
• Drøfte mulige tiltak for å stimulere til økt bruk og næringsutvikling av de nasjonale storferasene, herunder tilskuddsutforming, slik at antallet besetninger basert på bevaringsverdige storferaser basert på kombinertproduksjoner av melk og kjøtt kan øke
• Undersøke mulige tiltak som bidrar til bærekraftig bruk av gamle storferaser, herunder klimatilpasning, økt produksjon av fellesgoder og næringsutvikling. 
• Målgruppen for rapporten er beslutningstakere, interessenter for bevaring av gamle storferaser samt faglag og industri. 

Målet med rapporten var å finne ut hva som skal til for å opprettholde melkeproduksjonen på bevaringsverdige storferaser. Resultatet av undersøkelsen viser at de bevaringsverdige storferasene ikke lenger er kritisk truet, kun truet, og at det er antall ammekyr av bevaringsverdig storferaser som øker, mens antallet melkekyr går ned. I arbeidet har vi funnet at det er behov for ekstra tiltak for å styrke melkeproduksjonen basert på bevaringsverdig storferaser da avstanden i avdrått til NRF har økt mye de senere år, og at det ikke er mulig å redusere inntektsgapet ved å redusere fôrkostnadene til de bevaringsverdige storferasene. 

I arbeidet med rapporten har vi hatt skriftlig og muntlig samtaler med representanter for raselaget for Vestlandsk Raudkolle og for Sidet trønder og nordlandsfe (STN), foretatt dokumentanalyser, deltatt på seminar og fått utført dekningsbidragsanalyser via TINE rådgiving. 

Formidling: En rapport i AgriAnalyse sin rapportserie, 

 https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/hvordan-opprettholde-melkeproduksjon-pabevaringsverdige-storferaser-article1587-856.html 

Rapporten er sendt deltakerne i prosjektet, og vil bli distribuert til bibliotekene i Norge og til styremedlemmer i AgriAnalyse. I tillegg jobber vi med en kronikk til Nationen