Logistikk og nyttiggjøring av vrakull fra Gammalnorsk spælsau

Landslaget for gammalnorsk spælsau (LGNS) har gjennom forprosjektet Ull av gammalnorsk spælsau, fra råvare til produkt (Agros 113484), konkludert med at det lar seg gjøre å nytte ulla til produkter som strikkegarn, ryegarn og garn til veving. Det krever riktig behandling av ulla helt fra sortering og håndtering under klipping, riktige maskiner til riktig bruk av forskjellige kvaliteter ull. 

LGNS har tidligere vist til at mye av høstulla kan nyttes til produksjon av forskjellige tekstiler, og når hele maskinlinjen er bygget ligger alt til rette for næringsutvikling som bygger på en genetisk viktig ressurs; ull fra Gammalnorsk spælsau. En særnorsk ressurs med historie og tradisjoner.  

For å fullføre tanken om maksimalt å nyttiggjøre ressursen ull, må vi også inkludere restproduktet av ulla, den aller dårligste, som ikke kan nyttes til noen form for tekstilproduksjon. Restulla kan omdannes til ullpellets. Ullpelletsen har en næringsverdi som gjør at den kan benyttes til gjødsel og jordforbedring, NPK 11-1-3. Produktet er under utvikling av KraftUll. I dag følger denne type ull med i innsamlingsordningene til ullmottakene. Der sorteres den ut og shippes til ullvaskerier England for så videre ut på verdensmarkedet. Ingenting av denne ulla så vidt oss kjent forblir i Norge, eller kjøpes tilbake. 

Ved å tilrettelegge for en ordning hvor produsentene kan på en enkel måte levere ulla, men samtidig få litt betalt, stimulerer til bedre utnyttelse av ressursen. På en annen side må næringen selv opplyses og motiveres til å delta i en slik ordning om hvilken gevinst det gir. Ikke bare økonomisk for den enkelte, men det totale bildet i et miljø og genressursperspektiv. Innsamlet ull skal gå direkte til Vestre Gausdal hvor anlegget skal etableres. 

Hovedmål for prosjektet: Restulla blir nyttiggjort som en ressurs til gjødselpellets som er klimavennlig og kan skape næringsutvikling. 

Målgrupper:  

• Produsenter: alle som har drift med Gammalnorsk spælsau uansett størrelse på besetning og type drift, i hele landet.  
• Kundegruppen er både lagets egne medlemmer, deres gårdsbutikker og markedssalg samt anleggsgartnere, hagesenter og gartneri. 

Resultatet viser seg å bli en kombinasjon av flere av de nevnte løsningene. En løsning et sted i landet fungerte ikke et annet sted. I området rundt Førde ble det ved hjelp av en lokal mann hos Nortura, iverksatt innsamling på ullmottaket til Norilia og hentet av et transportselskap til en akseptabel pris. Denne ordningen ses på som varig, og kan utvikles videre. Noe av samme erfaring ble gjort i Trøndelag, men her måtte ulla lagres hos forskjellige bønder før den kunne hentes. På Østlandet ble det gjort en kombinasjon, ulla ble samlet hos enkelte bønder for så å bli hentet på en oppsatt rute av et transportselskap. Felles for alle disse løsningene er at jo mer ull på hvert sted, jo rimeligere blir det per kilo. Her har vi mye å hente videre, og ser for oss at ordningen kan utvides til å gjelde all type ull, også ull til spinning. Det er mange bønder med GNS i området rundt Gausdal, og til produksjon av pellets kan all type vrakull brukes. Forsøket med å samle ull på selve anlegget har vært svært vellykket. I løpet av perioden er det samlet inn ca 2000 kg ull. Denne ulla har enten blitt hentet av oss selv, eller kjørt hit av bøndene. Dette synliggjorde et behov for å ha et sted tilgjengelig for levering uten at vi må ha personell til stede. Vi gikk derfor til innkjøp av en brukt container hvor det kan leveres inn sekker med ull, denne står på området. Denne investeringen spares fort inn i forhold til transportutgifter. Vi erfarte også at vi selv ved flere anledninger kunne ta med ull når vi var hos kollegaer og/eller på fagsamlinger. Problemet var å ha plass i en bil. Derfor ble løsningen innkjøp av en brukt skaphenger for å kunne ta med ull og/eller hente ull. Vi har samarbeid med en saueklipper som har oppdrag over store deler av sørøstlandet. Ved at han har med seg en henger og kan ta med ulla direkte fra bonden sparer vi oss for mye transportutgifter. Ulla blir enten mellomlagret eller kjørt direkte til Gausdal. På grunn av at resultatet ble fordelt på flere forskjellige løsninger, er det vanskelig direkte å måle og sammenligne utgiftene med Norilia sin pris på en enkel måte. Flere av tiltakene vi har gjort er varige, for eksempel container og tilhenger, og vil komme framtidige innsamlinger til gode. Den viktigste fordelen vi selv ser, er at dette er en fleksibel løsning som kan utvikles og endres etter behov, for alle parter. Nå vil vi kunne ta hånd om hele varestrømmen av ull, både til spinning og vrakulla, og styre det etter behov. I motsetning til hvis vi hadde videreført avtalen med Norilia så hadde vi mottatt ull som mest sannsynlig ikke svarte til behovet verken ut fra mengde, forskjellige kvaliteter eller farger. 

Vi anser målene i prosjektet som nådd og er takknemlige for støtten fra Landbruksdirektoratet som har gitt oss denne muligheten. Etter å ha gjennomført og jobbet med muligheter for bruk av en glemt ressurs ser vi flere og flere muligheter til bruk og utnyttelse. Et spinneri spesialinnrettet for ull fra Gammalnorsk spælsau vil være i drift i Gausdal fra nyttår, og anlegg for produksjon av ullpellets til gjødsel er etablert. Anlegget er tenkt utvidet til å produsere gjødselpellets til landbrukssektoren. Lykkes det, vil det være behov for all vrakull. Med en egen innsamlingsordning hvor vi kan kontrollere hvilken ull og hvor mye, vil vi sikre at all ulla som samles inn vil komme til nytte. Det er viktig å understreke at vi ved denne modellen vil ha mulighet til å betale bonden noe for ull som tidligere har vært en utgiftspost.