Prosjektfakta 

Prosjektnummer138320
Prosjektleder Jannes Stolte
ProsjekteierNIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi
SamarbeidspartnereNRL, gårdbrukere fra Østlandet
og Trøndelag
Prosjektperiode 2021 - 2023 (utsatt 2024)
OrdningKlima- og miljøprogrammet
ProsjekttypeProsjekt
Midlene er innvilget avLandbruksdirektoratet
InnvilgetKr. 1 922 200
Resultatrapport Avsluttet (se under Resultater fra prosjektet)
Prosjektbeskrivelse

Tiltak  for å bedre jordhelsa kan innebære direktesåing av korn i stubb i kombinasjon  med etablering av fangvekster etter høsting eller på våren. Direktesåing er en lavintensitetspraksis med mål om å minimere jordforstyrrelse og nedbryting  av organisk karbon, samt bedre habitatet for viktig  jordliv med betydning for jordhelse. Direktesåing praktiseres gjerne i kombinasjon med fangvekster, som er viktig  for å beskytte jorda og bedre jordstrukturen.  Det er forbundet usikkerhet med egnetheten til en del fangvekstsorter i Norge, særlig ettersom vårt kaldere klima med kortere vekstsesong kompliserer  etableringen.

JorNor-prosjektet  skal dokumentere og demonstrere effekter på jordhelse av direktesåing og fangvekster i Norge. Egnethet av ulike såmaskiner for direktesåing av korn  skal testes. Prosjektet skal undersøke i hvilken  grad disse tiltakene  kan bidra til  å bedre bondens bruk  av tid og ressurser, samt øke landbrukets klima- og miljøbidrag  ved å bedre jordhelse og binde karbon i jord.

Resultatene fra prosjektet vil bidra til økt forståelse for hvordan direktesåingssystem og bruk  av fangvekster kan tilpasses norske forhold og effekter av et slikt  system på jordhelse.

Prosjektet er et samarbeid mellom  gårdbrukere fra Østlandet og Trøndelag, rådgivere fra Norsk Landbruksrådgiving  (NLR) og forskere (NIBIO) for at resultatene fra prosjektet skal ha mest mulig innvirkning  og høyest mulig  samfunnsnytte. Det vil bli gjennomført løpende formidling  fra prosjektet med demonstrasjon- og markvandringsdager, nettbaserte publikasjoner samt (populær)vitenskapelig formidling.

Resultater fra prosjektet

JorNor-prosjektets formål var å dokumentere og demonstrere effekter, samt metoder for etablering, av direktesåing og fangvekster i Norge (Trøndelag og Østlandet).

Målinger av jordhelse ble foretatt på gårdsnivå hos gårdbrukere der direktesåingssystem allerede var etablert, samt i ruteforsøk for å skille mellom effekter av de ulike komponentene ved et direktesåingssystem med fangvekster. Jordhelsa i forsøksfelt ble vurdert i Steinkjer og på Østlandet, og bestod av ulike fysiske, kjemiske, og biologiske jordhelseindikatorer.  I total ble 5 såmaskiner testet i prosjektet. Maskinene ble testet ut i 4 forskjellige regimer. Plantetellinga viste at det var forholdsvis jevn spiring og jevnt antall med planter etter bruk av de forskjellige såmaskinene. Såmaskinen Horchs ga den beste plantebestand, mens såmaskin Carbon Tiger hadde den laveste. Kornavlingene viste liten forskjell på valg av såmaskinene. Hovedkonklusjon var at alle maskinene fungerte bra.

Erfaringer fra gårdsforsøk og ruteforsøk i Trøndelag og på Østlandet viste fordeler ved bruk av fangvekster for flere fysiske, kjemiske og biologiske jordhelseindikatorer. Kombinasjonen av ingen jordarbeiding, fangvekster og variert vekstskifte førte til høy aggregatstabilitet som er viktig for å minske risikoen av jordtap ved erosjon. Ingen jordarbeiding og fangvekster, som gir økt mengde planterester og rot-eksudater ga også gode levekår for meitemark. Meitemark er viktige nedbrytere av organisk materiale, og resultatene viser flere antall meitemark i systemet med direktesåing og fangvekster sammenlignet med det konvensjonelle. Karbonkonsentrasjonen økte derimot bare i de øverste 15 centimeterne, noe som tyder på at syv år med fangvekster ikke var nok for å se en økning i dypere jordlag.

Ruteforsøket på Tuv (Steinkjer) viste at en kan lykkes med fangvekster også i Trøndelag dersom fangvekstene sås samtidig med eller kort tid etter såing av korn på våren. Fangvekstene reduserte ikke kornavlingene. Tre år med målinger viste at jordtettheten ble påvirket positivt, med størst reduksjon med fangvekstblandingen med fire arter. Forsøket viste også positive effekter på karbonkonsentrasjon. I de øverste fem centimeterne var økningen høyere jo mer variert blandingen var. Denne effekten var ikke synlig for 5-20 cm. Da var effekten størst med raigras i ren bestand. Plantetilgjengelig fosfor økte også fra 2021 til 2023 for behandlingen med raigras i ren bestand, samt for behandlingen med raigras og kløver.

Det ble ikke funnet noen effekt av fangvekster på sopp og bakterier etter tre år.

Les mer om resultater fra prosjektet her:

NIBIO-rapport nr.93/2024: Effekter av direktesåing og fangvekster på jordhelse i Trøndelag og Østlandet

NIBIO-POP: Direktesåing og fangvekster – Jordhelse i Trøndelag og på Østlandet

NLR: Sår direkte for å høste erfaring

NIBIO: Undersøker om direktesåing og fangvekster gir bedre jordhelse

Norsk Landbruk: Direktesåing, fangvekster og jordhelse

NIBIO: Undersøker hvilke fangvekster som egner seg best i Nord-Norge