Prosjektets mål var å estimere effekten av beite på karbonopptak og lagring i jord i fjellbeite i Norge. Det ble ikke observert statistisk signifikante forskjeller mellom beita og ikke-beita områder for noen av de undersøkte parameterne, unntatt for biomasse over jord.
I beiteområdene blir karbon stadig fjerna når dyra beiter. Målingene viste likevel signifikant mer organisk materiale i biomassen over jord i de beita områdene enn i de ikke-beita områdene, og på de fleste stedene var det høyere verdier for vegetasjonens grønnfarge (NDVI) som tyder mer opptak av karbon i de beita enn i de ikke beita områdene. I prosjektets målinger viste 7 av 9 jordprofiler større karbonlager i beita enn i ikke beita områder. I beita områder var det et snitt på 7,99 kg C per m2 i jordlag 0-60 cm, og 7,29 kg C per m2 i jordlaget 0-60 cm i ikke-beita områder.
Det er godt kjent at beitedyr øker biologiske mangfold, og at det er en positiv sammenheng mellom biologisk mangfold og karbonlagring i jordsmonnet. Likevel er det behov for mer kunnskap før vi kan si noe om omfanget av karbonlager og karbonlagring under forskjellige forhold i naturbeitemark/ utmarksbeite i Norge, og kunne foreta en estimering av den delen av karbonet som blir tatt opp av beitedyrene.
Prosjektets undersøkelser ble gjort i en ti dagers periode i løpet av sommeren 2022, og gir derfor kun en indikasjon på hvor viktig fortsatt beitebruk i utmarka er for fangst og lagring av karbon i jord.
Les mer i resultatrapporten fra prosjektet (lagret under Prosjektfakta).
Artikkel i Nationen 03.12.2023 - Beite kan øke karbonopptaket
