Klimasmart og kostnadseffektiv fornying av eng

Målet med prosjektet er å finne en praktisk  og miljøvennlig  måte å fornye enga på, uten å måtte bruke glyfosat, og uten å pløye. Samtidig er det et mål å øke avlinga og forbedre kvaliteten på enga.

Prosjektet skal undersøke om isåing av ett- og toårig raigras, og deretter ettårig raigras med våtsåingsmetode i gammel og tett eng, kan åpne opp gressdekket så mye at småfrøa arter som timotei og kløver klarer å etablere seg bedre. Det skal også prøves ut en harv påmontert  såutstyret for å åpne opp gressdekket. Prosjektet skal videre brukes til  å teste utviklede algoritmer,  som på sikt kan bli et dataverktøy for bonden til å vurdere behov for fornying  av enga, og aktuelt tiltak.

Det skal gjennomføres flere feltforsøk  med ulike behandlinger, der avling og kvalitet  skal registreres, feltene skal botaniseres før og etter tiltak,  og spiringen skal registreres.

Målgruppa for prosjektet er bønder, rådgivarar, entreprenørar, forskinga, såfrøleverandørar og firma som jobbar med teknologi for presisjonsdyrking. Det skal være markdager på forsøksfeltene og ellers muntlig og skriftlig  formidling  av resultatene via fagmøter, forsøksmeldinger og fagartikler.

Hovedmålet med prosjektet var å teste isåing av ett- og toårig raigras, med våtsåing og deretter ettårig raigras, i gammel tett eng for å åpne opp i grassvoren og forbedre etableringsmulighetene for småfrøa arter som timotei og kløver. Et annet mål var å skaffe data for test av bildeanalyseverktøyet Grasision® i eldre eng.

Tre feltforsøk ble gjennomført  på arealer med tett plantedekke og mye kveke og/eller rapp i Rogaland 2020-2022. To forsøksbehandlinger med isåing og en ubehandlet kontroll inngikk i forsøket. Isåinga ble gjennomført om våren med Agromiljø AS sitt våtsåingsutstyr med eller uten såharv. Det ble isådd ett- og toårig raigras i blanding (4 kg/daa) i 2020, og ettårig raigras (4 kg/daa) i 2021. I 2022 ble det isådd 2 kg/daa av en frøblanding med bla. timotei og rødkløver. Forsøksrutene ble fotografert før isåingen. Dekningsgrad av levende planter, dødt materiale og bar jord ble estimert med Grasision®-. Feltene ble høstet 2-3 ganger per sesong. Raigras etablerte seg på alle feltene, men bestandene utviklet seg ikke godt nok til å konkurrere ut kveke og andre uønskede arter. I motsetning til forventingene så overlevde mye av raigraset den siste vinteren. Derved oppsto det færre luker en forventet. Konsekvensen ble dårlig etablering av småfrøa arter i 2022.

Basert på resultatene vil vi ikke anbefale isåing av raigras som en generell metode for fornying av gammel tett eng.

Resultatene er formidlet på markdager og i NLR Rogaland sin Forsøksmelding.

Les mer i sluttrapporten: Klimasmart og kostnadseffektiv fornying av eng