Kvantifisering av drågerosjon og effekter av tiltak

Drågerosjon er en erosjonsform som antas å være betydelig mange steder i Norge. I verste fall kan drågerosjon føre til enorme jordtap som har negative konsekvenser for både jord- og vannkvalitet. Forebygging av drågerosjon gjennom målretta tiltak er svært viktig, både i dagens og i framtidas klima.

Formålet med prosjektet er å kvantifisere drågerosjon på norske jordbruksarealer og vurdereeffektiviteten  av ulike  tiltak  mot denne erosjonstypen. Prosjektets delmål er å

(i) sammenstille og dokumentere drågerosjon i ulike områder i Norge, basert på tidligere feltregistreringer og nye målinger;

(ii) kvantifisere drågerosjon ved å utvikle en beregningsmetode;

(iii) vurdere  (kvantitativ)  aktuelle tiltak og tiltakseffekter  for ulike  deler av landet; og

(iv) framstille og formidle prosjektets resultater og konklusjoner til forvaltning, jordbrukere og interessegrupper.

Prosjektet vil beregne i hvilken grad drågerosjon bidrar til total erosjon, under norske forhold.  I tillegg vil prosjektet gjennomføre en kvantitativ  vurdering  av hvilke  tiltak  som er mest egnet for å motvirke  erosjon i dråg.

Målgrupper for prosjektet er lokal og regional forvaltning, gårdbrukere, landbruksrådgivningen, vann- og miljøforvaltningen og forskere.

Prosjektet besto av fire mål og hovedaktiviteter: (1) dokumentasjon av måledata og kartlagte observasjoner, (2) utvikling av en beregningsmetode for å estimere jordtap fra drågerosjon, (3) vurdering av tiltakseffektivitet og (4) formidling.

Gjennomføring av (1) resulterte i en geodatabase som samler data fra gamle feltobservasjoner (ulike kilder og perioder), modellresultat og nyere forskning (dronebilder, overvåking). Databasen vil være et viktig verktøy til framtidige aktiviteter, som modellkalibrering og andre beregninger. Resultatet av aktivitet (2) er en prosessbasert modell som kan simulere drågerosjon på storskala med aktuelle jordsmonns-, klima- og dyrkningsforhold. Modellen er anvendelig og fleksibel og kan bl.a. brukes for å forstå observert jordtap, effekter av tiltak og terrengform, og vurdering av betydningen av drågerosjon på regionalt nivå. Analysene utført under (3) gir et bredt og dypt inntrykk av hvor viktig overvintring i stubb er som tiltak; ikke bare mot flateerosjon men også mot graving i dråg. Nettverket som vokste under aktivitet (4) har ført til økt forståelse av modelleringsarbeid blant brukere av Norges nasjonale erosjonsrisikokart og har utvidet forskningens forståelse for grunnlag til avvik mellom kart og brukernes daglige virkelighet. Sistnevnte har stor og varende betydning for dagens og framtidige modelleringsoppgaver innen erosjon og analyser av tiltaksstrategier.

Prosjektet har dannet et unikt datagrunnlag for kvantitativ forståelse av drågerosjon som kilde og transportmekanisme for partikkeltap fra jordbruk til ferskvannsystemet.

Resultater fremgår i NIBIO-rapport 2024/10- Kvantifisering av drågerosjon og effekter  av tiltak (se Prosjektfakta over), og i NIBIOs veileder for miljø og klimatiltak. Resultater er også formidlet på befaringer med lokale interessenter (gårdbrukere, forvaltning og rådgivere i NLR).