Miljøtiltak i jordbruket rundt Oslofjorden: Effekter på struktur, produksjon og investeringsbehov

Prosjektets formål er å gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag om bøndenes vurdering av ulike avrenningstiltak i et område som er omfattet av både tiltakskrav og tilskuddsberettigede tiltak, og å belyse konsekvensene av avrenningstiltak på produksjon, investeringsbehov og strukturutvikling i landbruket. Dette skal gjøres ved dokumentanalyse av eksisterende forskrifter, tilskuddsordninger, planer og tidligere rapporter og en spørreundersøkelse blant regionale bønder. I tillegg skal det gjennomføres samtaler med bønder, landbrukskontor og landbruksrådgivere i området, og data fra RMP-ordningene vil benyttes for å se på utviklingen i gjennomføring av tilskuddsberettigede tiltak de siste årene. 

Prosjektresultatet vil ha betydning for den videre forvaltningen av Oslofjorden og jordbruket i området, ved å gi ny kunnskap om effekter og gjennomføring av ulike tilskuddsberettigede og forskriftsfestede tiltak, samt om det finnes tiltak eller løsninger som ikke er imøtekommet i forskrifter eller tilskuddsordninger i dag som bør vurderes å løftes videre.

Målgruppene for kunnskapen prosjektet skaper er politikere og andre beslutningstakere, forvaltning, fagorganisasjoner, statsforvaltere og landbrukskontor. 

Prosjektet har rettet blikket mot Oslofjorden og én av forurensningskildene; avrenning fra jordbruket. Det har i mange år vært drevet frivillige tiltak for å redusere avrenning fra jordbruket. Etter hvert har Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark, Oslo, Akershus og Gran kommune i Innlandet innført forskrifter med krav til tiltak som må gjennomføres, og resten av Innlandet står for tur i løpet av 2025.

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse sendt ut til samtlige gårdbrukere i de aktuelle fylkene. Gårdbrukerne er spurt om deres holdninger og motivasjon, den faktiske gjennomføringen av tiltak på gårdsnivå og sannsynlige konsekvenser av avrenningstiltak på produksjon, investeringsbehov og strukturutvikling. Mange gårdbrukere har allerede erfaring med tiltak mot avrenning. Mange er også positive til at jordbruket må bidra til å bedre vannkvaliteten. Det er likevel tvil rundt effekten av mange av de nye dyrkingsmetodene. Om lag halvparten av gårdbrukerne vil ikke bli berørt av kravene, men mange oppgir at det vil bli en avlingsnedgang. Noen planlegger investeringer for å tilpasse driftssystemet for å muliggjøre nye dyrkingsmetoder. Strengere krav til dyrkingsmetoder vil mest sannsynlig føre til at strukturendringer med nedlegging av mindre og mellomstore bruk vil øke de kommende årene.

I tillegg til å skrive rapport, har prosjektet avholdt et åpent sluttseminar hvor resultatene ble presentert.

Du finner AgriAnalyses rapport og opptak av sluttseminaret her.