Økt oppslutning om fangdammer som rensetiltak i jordbruket - Demonstrasjonsfelt og informasjonsarbeid

En nylig undersøkelse konkluderte med at bønder kan oppfatte fangdammer som et lite attraktivt tiltak. Prosjektet vil se nærmere på årsaken til dette, ikke minst siden fangdammer kan bli et stadig mer aktuelt tiltak under de pågående klimaendringer (økt avrenning av næringsstoffer og jordpartikler pga. mer nedbør og flere styrtregn-episoder).

Prosjektet vil kartlegge utfordringer ved etablering og drift. Samtidig vil det benyttes ulike metoder for å dokumentere renseeffekten av et utvalg fangdammer. I første rekke Østlandet som feltområde valgt ut, men det kan bli aktuelt å utvide geografisk dekning i evt. kommende undersøkelser.

Resultatet fra prosjektet vil bli en eksempelsamling av velfungerende fangdammer, samt lettfattelig og praktisk informasjon til bønder, entreprenører og landbruksforvaltning om hvordan fangdammer kan anlegges mest mulig optimalt for miljøet og kostnadseffektivt for bonden.

Resultatene vil formidles ved bl.a. markvandringer, faktaark med eksempler, oppdatert informasjon i Tiltaksveilederen til NIBIO og foredrag.

Målet med prosjektet har vært å øke oppslutningen om fangdammer som vannmiljøtiltak for avrenning fra jordbruksarealer. Prosjektet har bl.a. resultert i en film, et faktaark (NIBIO-POP) og en NIBIO-rapport. og det er gitt informasjon på møter, seminarer og markvandringer.

Et litteraturstudium viser at fangdammer kan være et effektivt tiltak for tilbakeholdelse av sedimenter og partikkelbundne næringsstoffer. Samtidig kan tilbakeholdelsen av løste stoffer forbedres ved en kombinasjon av ulike typer filter med ulik vannstrømning og metta og umetta sone. Renseeffekt på partikler og næringsstoff ble målt ved ulike metoder. Fangdammene holder tilbake betydelige mengder sediment og næringsstoff bundet til disse, men i mindre grad nitrogen og andre løste næringsstoffer. Analyser av bunnsedimentet viste f.eks. at det ble fjernet ca. 8-900 kg fosfor fra en av dammene ved tømming. Blandprøver i inn- og utløp ga god informasjon om mengden tilbakeholdt løst og partikkelbundet materiale. For vurdering av kontinuerlige prosesser i fangdammene, var automatiske turbiditetssensorer i to av dammene nyttige. Samtidig var det episoder hvor det rant mer ut enn inn av fangdammene. Derfor egnet ikke stikkprøver seg godt til vurderingene av total retensjon, men de viste at retensjonen kan variere.

Undersøkelser av bunndyr og begroingsalger i inn- og utløp av fem fangdammer indikerer at levemiljøet for disse ikke er optimalt ved utløpet, med finsubstrat og dårligere oksygenforhold. Biologi brukt som indikator for renseeffekt er derfor utfordrende.

Mer om resultater fra prosjektet her:

NIBIO-rapport 134/2024: Fangdammer i jordbruksområder på Østlandet Effekt på vannkjemi og biologi, og bøndenes erfaringer

NIBIO-POP 12/2024: FANGDAMMER – Funksjon, effekt, oppbygging og vedlikehold

Informasjonsfilm om fangdammer

Informasjon om ulike Vannmiljøtiltak i NIBIOs Tiltaksveileder